La oss gjøre noe som hjelper for å få flere fagfolk!

Artikkelen fortsetter under annonsen

-Det er staten som sitter med nøkkelen og kan som kan gjøre det attraktivt for små og mellomstore bedrifter å ta inn lærlinger. Folk som kan bli fremtidens fagfolk, sier nyvalgt styreleder i SMB Norge, Karl-Anders Grønland, på telefon fra Tyskland. Tyskerne er et forbilde på dette området. Det er vanskelig å tenke seg tyskernes velstand og eksport uten at de nettopp hadde lykkes med å utdanne fagarbeidere. De har en tradisjon som vi bare kan ta igjen ved at vi tilrettelegger for å skulle ta igjen noe av forspranget de har. 

-Samtidig som vi opplever en skrikende mangel på håndverkere her i landet, legger de skatt i form av arbeidsgiveravgift på lærlingelønner. Alle vet at en lærling ikke produserer maksimalt de første årene og krever mer oppfølging enn andre ansatte. De er der jo for å lære og ikke først og fremst bare for å jobbe. Når arbeidsgiveravgiften kommer på toppen av dette så blir det mindre interessant for bedriftene å ta inn lærlinger enn å ansette utlærte arbeidere fra utlandet. Vi må fjerne skattleggingen på utdannelse av fagfolk!

Styreleder og advokat Karl-Anders Grønland i SMB-Norge har sett seg lei på det han kaller statens dobbeltmoral når det gjelder mangelen på håndverkere her i landet. For selv om pandemien har satt oss i en meget spesiell situasjon, kommer vi til å få det enda verre i årene framover, forklarer han, og viser til Statistisk Sentralbyrå:

Vi trenger massevis av læreplasser fremover, for ungdom ønsker å velge yrkesfag, og bedriftene trenger dem, understreker Karl-Anders Grønland, som er nyvalgt styreleder i SMB-Norge.

Mangler fagfolk

-En utilsiktet bivirkning av Schengen-avtalen, som skulle sikre de fire friheter, blant annet fri flyt av arbeidskraft og kapital, er dette: Plutselig ble det rikelig tilgang på mye billig og ofte godt skolert arbeidskraft i hele Vest-Europa. For bedriftene var dette bra og det økte lønnsomheten for norske bedrifter på kort sikt. Det gjorde oss mer lønnsomme, men samtidig svekket dette vår langsiktige konkurranseevne. Fordi vi ikke utdannet norske fagarbeidere gjennom lærlingeordningen osv i like stor grad som uten Schengen-avtalen. Hva som skjer når man da mister tilgang på arbeidskraft behøver vi ikke å se lenger enn til Storbritannia for å skjønne.

Boken «Hvem skal bygge landet», som er skrevet av den tidligere rådgiveren til påtroppende statsministrer Jonas Gahr Støre, Jonas Bals, forteller oss at man visste hva dette betydde: I likhet med mange andre europeiske land, ville vi se en massiv mangel på fagfolk og kompetanse innen bygge- og anleggsbransjen. Faktisk ville mangelen være flere titalls tusen mennesker, har SSB regnet seg fram til.

-Hva skal man så gjøre med det?

-Løsningen lå snublende nær: Norske håndverksbedrifter må ta grep, og sørge for å bygge kompetansen lokalt i norsk SMB-bedrifter. Spørsmålet blir da hvorfor man gjennom skattesystemet skal medvirke til at opplæring av lokalt ansatte skal bli fordyrende? Når slik opplæring ilegges arbeidsgiveravgift og gjør lærlinger dyrere enn å leie inn utenlandsk arbeidskraft, blir det problemer.

Fjern avgiften

-Hvorfor vil det hjelpe å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlingene?

-Det er ganske selvinnlysende, når man først ser nærmere på det, sier den erfarne forretningsadvokaten. Han ble nylig ble valgt til ny styreleder i SMB-Norge. Og han har representert en langt mer offensiv linje på vegne av sine medlemmer enn det man har sett fra organisasjonen tidligere:

-Altså, pandemien har faktisk vært en oppvekker for svært mange som har gjort seg avhengig av billig østeuropeisk arbeidskraft. Se bare på britene, som har opplevd den verste krisen i moderne tid. Med mangel på mat og bensin på toppen av mangel på kvalifisert arbeidskraft som man vil se konsekvensene av etter hvert. Vedlikeholdsprosjekter utsettes pga mangel på kvalifiserte håndverkere. Ryggraden i bygge- og anleggsbransjen består av små og mellomstore bedrifter, akkurat som resten av næringslivet i Norge.

Små marginer

Og siden marginene er så små, har de rett og slett ikke kapital til å ta inn lærlinger. De makter de ikke ekstra utgiftene det betyr å måtte betale arbeidgiveravgiften for lærlingene. Kostnaden truer selskapets lønnsomhet og dermed de allerede ansattes trygghet for arbeidsplassene. Denne arbeidsgiveravgiften på ansette under opplæring bør fjernes, erklærer Grønland. De tekniske utfordringene rundt en slik løsning kan vi når som helst diskutere: Enten med landets myndigheter, fagforeninger og andre som har en interesse i at norsk næringsliv skal blomstre i fremtiden til glede for alle i Norge.

-Kommer dere til å arbeide for at flere skal få læreplass i tiden som kommer?

-Ja, det var en av de viktige sakene på vår nylig avholdte kongress: Kampen for lærlinger og mot arbeidsgiveravgiften som ødelegger for både unge og bedriftene de kunne ha jobbet i, må intensiveres. Dette er en avgift som betyr lite for staten, og som samtidig rammer samfunnet fordi vi ikke får den rekrutteringen til yrkesfagene vi trenger. Så arbeidsgiveravgiften på lærlingenes opplæring må bort, understreker styrelederen i SMB-Norge.

Annonse

Annonse