Å være en stolthåndverker
Sommeren 1980 ble jeg spurt av en klassekamerat om jeg kunne tenke meg å begynne som lærling i murerfirmaet til hans far. Dette tok jeg straks opp med mine foreldre. Min far var bilmekaniker og synes det var en god ide` å begynne i lære. Han hadde nok sine egne ideer om hva slags lære jeg skulle gå i, han hadde allerede spurt en nabo om de hadde lærlingeplass til meg og det hadde de. Som tømrer.
Slik ble det – med hånda, hammeren og spiker
Jeg begynte som lærling i tømrerfaget, bare noen uker etter jeg hadde fått vitnemålet fra ungdomsskolen. Den første jobben jeg var med på var restaurering av en leilighet i en av bygårdene bak slottet. PÅ begynnelsen av 80-tallet var det hånda, hammeren og spiker som var nøkkelen til plater på veggene. Jeg husker at henda var fulle med vannblemmer og at kroppen verket ved dagens slutt.
Møte kundens ønsker og behov
Leiligheten ble ferdig, jeg tenker fremdeles på det når jeg går forbi bygget på vei til et møte i byen, der har jeg jobbet. Ikke lenge etter fikk jeg gleden av å være med på et tilbygg ute i Lommedalen. En meget dyktig arkitekt hadde tegnet et flott tilbygg på en enebolig. Det var så flott tegnet at min sjef og tømrermester sa; «det der er ikke mulig å bygge. Skal limtredrageren henge i lufta». Arkitekten måtte tilbake på tegnekontoret og et par dager senere var både mester og arkitekt enige om hvordan det skulle bygges. Kunden ble fornøyd og på kranselaget, serverte han både mat og drikke.
Det ble flere kranselag og fornøyde byggherrer i løpet av læretiden. Å være faglig dyktig og kunne møte kundenes ønsker og behov var noe min mester var dyktig på, ikke bare var han som tømrer meget dyktig, men han hadde evnen til å møte kundens spørsmål om endringer på en fortreffelig måte. Sjeldent ble han svar skyldig, han var også en kreativ mann. Det er også noe av det jeg setter stor pris på, gjennom praktiske løsninger daglig i yrke som utøvende håndverker, bruer jeg hodet til å skape muligheter og hendene til å utføre.
«Gåsehud på ryggen»
Jeg tenker på de ungdommene som nå har valgt studieretning, og skal videre i livet etter ti år i samme system. Hvordan vil de enkelte utdanninger være med på å skape kreative, interesserte og arbeidsomme deltagere i samfunnet. Etter en lang periode som tømrer, valgte jeg å videreutdanne meg til lærer. I det daglige ser jeg hvordan elever finner glede i å mestre å gjøre noe med hendene. Finne løsninger og øve på å ikke gi opp. Godt håndverk tar lang tid å lære. Jeg lærer ennå, både av mine elever, men også da jeg fra tid til annen lager noe til mitt eget hjem eller hytte. Gleden av å høre den skarpe høvelen mot furu, gir meg « gåsehud på ryggen» den følelsen vil jeg at s mange andre skal få gleden av å kjenne.
