Nyheter
Foto: Lise Åserud / NTB

Den virkelighetsfjerne skolen

Artikkelen fortsetter under annonsen

En stillesittende ungdomstid bidrar til psykiske vansker, skolevegring og frafall. Samtidig roper arbeidslivet etter praktikerne.

Den teoritunge skolen er virkelighetsfjern og hindrer naturlig vekst og modning. Det er på høy tid å tenke nytt.

Hva hvis bilmekanikk og tømring var obligatoriske fag i grunnskolen? At ferdigheter i sveising skulle avgjøre mulighetene for om du kom inn på jus- eller økonomistudiet?

En absurd tanke, tenker du kanskje.

Men for mange praktisk anlagte barn er dette hverdagen – i årevis pugger de fag de ikke interesserer seg for, skriver Marit Lensjø, på Nrk Ytring.

For barn som liker å sitte stille

Aktive og praktisk anlagte barn passer ikke inn i dagens teoritunge skole. De bruker store deler av oppveksten på å konsentrere seg om å sitte stille. I tillegg opplever de at det de evner og engasjerer seg for ikke anerkjennes.

Det er meningsløst både for dem og for samfunnet.

Når mer enn halvparten av norske ungdomsskoleelever søker seg til yrkesfag, er det oppsiktsvekkende at skolens innhold i liten grad gjenspeiler dette.

Min forskning på læring i arbeidslivet viser at å ta i ting, gjøre ting og lage ting har stor betydning for hvordan vi oppfatter og lærer. Lek og arbeid er en viktig del av barn og unges utvikling.

Det er feil å tro at abstrakt teori er svaret på alle utfordringene vi står ovenfor i skole, arbeids- og samfunnsliv. Et velfungerende samfunn kan ikke bestå av teoretikere.

Det er fagfolk som bygger boliger, veier, sykehjem og skoler. Som lager turbiner og reparerer biler, produserer mat og sørger for elektrisitet, rent drikkevann og for at barn, syke og gamle blir ivaretatt i trygge institusjoner.

Norge trenger ikke flere professorer. Det vi trenger er flere dyktige fagarbeidere som kan bygge og ivareta nødvendige funksjoner og infrastruktur. Yrkesfagene trenger et statusløft. For å lykkes må praktiske fag inn i skolen.

Noe må gjøres

Den overdrevne prioriteringen av teori sender feilaktige signaler om at praktisk kunnskap er annenrangs. Som om ikke det meste av teoretisk kunnskap utgår fra praksis!

Mitt doktorgradsarbeid viste at lærlinger opplever at de lærer raskere og vesentlig mer som aktive deltakere i lærebedriften enn som elever i skolen. Det gjaldt også i norsk, matte, engelsk og samfunnsfag.

Dagens skolestruktur gjør at praktiske barn og ungdommer diskrimineres i det norske utdanningssystemet. Dette må det bli slutt på. Teoretisk og praktisk kunnskap må likestilles i skolen.

Én mulighet er å samle ungdomstrinnet og videregående skole til et sammenhengende skoleløp, noe lignende den amerikanske high school-modellen. Det gir tilgang til verksteder og lærerkompetanse.

En andel felles kjernefag kombinert med en lik eller større andel valgfag, kan få flere ungdommer til å oppleve mestringsglede og mening.

Det finnes sikkert flere løsninger. Det som er sikkert, er at dagens teoritunge skole ikke fungerer.

Annonse