Isabell Sæterstøl Andersen (29) og Camilla Gran Frevert (30) jobber begge som voksenlærlinger innen rørleggerfaget hos Bravida på Romerike. Foto: Remi Presttun / Presttun Media

Byttet karrierevei og er nå voksenlærlinger innen rørleggerfaget

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter mange år i butikk, tok tobarnsmødrene et valg de færreste kvinner tar. Det har endret livet deres til det bedre: – Du får så mestringsfølelse, sier Isabell (29) til Nettavisen.

Camilla Gran Frevert (30) og Isabell Sæterstøl Andersen er begge tobarnsmødre og har jobbet i klesbutikk i mange år. Nå jobber de begge som voksenlærlinger innen rørleggerfaget hos Bravida på Romerike.

Vanskelig å velge yrkesretning

Som femtenåring hadde Isabell et ønske om å søke seg til et yrkesfag. Hun hadde egentlig Teknologi- og industrifag som sitt førstevalg da hun skulle søke seg til videregående utdanning.

– Kvelden før fristen gikk ut, byttet jeg til Helse og sosial. Fordi det var der venninnene mine skulle gå. Og jeg turte ikke å gå den veien alene. For det var ingen andre jenter der, sier hun.

Camilla var innom tanken på å søke seg inn mot tømrerlinja, men slo det raskt fra seg. Selv om hun likte å snekre, kjente hun ingen som var tømrer, og var redd hun ikke ville passe inn.

– På ungdomsskolen føles det som at det du velger, det skal du bli for alltid.

– Så det føltes litt skummelt?

– Det føltes skummelt, og det var ikke noe som heller ble oppmuntret. Og det skulle jeg ønske det ble. Jeg skulle ønske det ble mer oppmuntret til å velge yrkesfag. Og ikke bare det, men at vi ble informert om alle de mulighetene det gir etterpå.

Vil inspirere

Både Camilla og Isabell håper nå de kan gå foran med et godt eksempel og vise andre kvinner og jenter at rørleggeryrket ikke er noe de trenger å frykte. Selv om de ikke kunne noe som helst da de begynte, har de hele veien følt at de kunne spørre om alt de lurte på.

– Jeg kunne ingenting. En skiftenøkkel? Hva er det, liksom? sier Camilla og ler. Isabell nikker anerkjennende.

– Men det var jo bare å være ærlig på at jeg ikke hadde noen erfaring. Jeg må lære alt. Men så lenge du er villig til å lære og er nysgjerrig, så går det bra, sier Isabell.

Camilla er opptatt av å ha på seg jobbklærne når hun henter ungene i barnehagen og når hun stikker innom matbutikken etter jobb. Det er viktig for henne å normalisere det å se kvinner i arbeidsklær.

– Jeg tenker det er veldig viktig for barn også å se at jenter kan ha arbeidsklær på seg. Man må ikke jobbe i de klassiske «jenteyrkene». Sånne små ting som det, tror jeg gjør en forskjell. Hvis man har på seg arbeidsklær, så er man faktisk et ansikt utad.

Isabell deler livet sitt som lærling med sine over 10.000 følgere på TikTok. Hun er opptatt av å vise hvor variert yrket er, og at det er «mer enn tiss og bæsj».

– Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på det jeg deler av både jenter og gutter. Mange spør meg hvordan de kan gå fram for å bli voksenlærling.

– Hvordan føles det å vite at den jobben du gjør på sosiale medier kan ha en innvirkning på hvilke valg folk gjør med sin egen fremtid?

– Det er jo det som er motivasjonen med å dele det. Det er unge jenter og jenter på min egen alder som sier at de blir inspirert av det. Så jeg tror hjelper mye med alle de som deler i sosiale medier. At flere jenter tør å velge utradisjonelt.

Sminke og skitne hender

Både Isabell og Camilla blir heiet frem av kolleger, familie og kjente i alle aldre, men de opplever begge å få beskjed om at de ikke ser ut som rørleggere.

– Jeg har hørt ganske mange ganger at jeg ikke ser ut som en rørlegger. Eller at de ikke hadde trodd at jeg var rørlegger, sier Isabell, som understreker at folk syns valget er positivt.

– Vi jobber hos mange kunder, og det var en periode hvor de andre kollegaene sa at jeg skulle fått 10 kroner for hver gang noen sa, «oi, en rørleggerjente, ja det trenger vi!». Så jeg har egentlig ikke opplevd at noen har vært negativ til det, sier Camilla med et smil.

Begge de to er opptatt av å føle seg vel på jobb, og for dem er det viktig å kunne gjøre de mer klassiske «jentete» tingene selv om de skal ta i et tak.

– Jeg fikser meg alltid før jobb. Sminker meg, retter håret og sånt, for da føler jeg meg bra. Men det betyr ikke at jeg ikke tør å bli skitten på hendene, eller ta i et tak, bli svett. For man er ikke enten eller, understreker Camilla.

Flere kvinnelige lærlinger er mer målrettet enn menn

Ulf Ørjan Monsen er avdelingsleder for Bravidas rørleggeravdeling på Romerike. Han er imponert over Camilla og Isabell.

– De er veldig på faget, veldig interesserte, sier avdelingslederen

Avdelingslederen er opptatt av at de ikke skiller mellom kvinnelige og mannlige lærlinger, men innrømmer likevel at han merker at de kvinnelige lærlingene ofte er enda mer målrettet enn mange av de mannlige.

– De jentene vi har vet mer hvor de vil. De ser muligheten til å bygge seg videre i faget. Mange er jo igjen i faget vårt på en eller annen måte etter noen år. Men jentene er nok ofte mer bevisste på valgene sine og mulighetene innenfor faget og selskapet enn gutta.

Han forteller at mange kvinnelige lærlinger blir værende i selskapet videre, og ofte jobber seg oppover i systemet.

– To av mine kvinnelige rørleggere ble for eksempel prosjektledere i Bravida etter flere år som rørleggere, sier han stolt.

Monsen sier at med dagens kjønnsbalanse har kvinnelige lærlinger en fordel – rett og slett fordi selskapene ønsker å forbedre kjønnsbalansen sin. Han understreker likevel at kjønn ikke var hovedgrunnen til at Camilla og Isabell fikk lærlingeplass hos dem.

– Når du får en prat med de jentene der og oppdager hvor mye engasjement de har, så vil vi jo ha plass til dem, sier han engasjert.

Han forteller at de har blitt tatt imot med åpne armer av «gamlegutta».

Gleder seg til å dra på jobb

Tilbake på Gardermoen forteller de to lærlingene at de for første gang på årevis gleder seg til å gå på jobb. Når de snakker om sin nye yrkesvei er det som om et lys tennes i øynene deres.

– Det er en gnist som har blitt tent i meg som ikke jeg har hatt før, sier Camilla mens hun smiler.

– Jeg gleder meg til å gå på jobb igjen. Virkelig. For du får så mestringsfølelse. Du lærer noe nytt, og du blir stolt av det du gjør, føyer Isabell til.

Annonse

Annonse