Stolt Håndverker
Jeg er stolt over å være håndverker, sier Casper Stefanowicz.

Jeg er stolt av å være håndverker!

Artikkelen fortsetter under annonsen

–Jeg er stolt av å være håndverker, og legger virkelig «hele sjela mi» i jobben. Det har mye å si for verden, ikke sant? Det er jo håndverkerne og de andre med praktiske yrker som virkelig bygger verden. Og så passer det veldig for meg. Jeg trives, ganske enkelt.

Casper Stefanowicz er som navnet avslører av polsk herkomst, men har bodd her i landet noen år nå. Du skal faktisk snakke en god stund med ham for å avsløre en svak aksent. Men den er der, i form av en syngende klang som liksom underbygger det han sier.

Passer meg

–Du er lærling hos Storm VVS i Moss. Hvorfor valgte du et håndverkerfag, og hvorfor akkurat rørleggerfaget?

–Det er vel ikke så enkelt å uttrykke seg detaljert om hva som gjør at man velger det ene eller det andre yrket, men jeg kan ikke si annet enn at det passer meg, rett og slett. Jeg har snart to år som lærling bak meg som håndverker, og jeg skal ta fagprøve i februar om alt går etter planen.

–Og det ser det ut til å gjøre?

–Ja, jeg har fått en solid og god opplæring, og kjenner meg stadig tryggere i jobben. Du vet, denne følelsen av å kjenne at «yess, dette kan jeg». Spesielt liker jeg boligprosjekter, slik jeg jobber med nå om dagen. Som jeg var inne på, føler jeg virkelig at jeg er med på å bygge landet – at verden går videre på en måte. Jeg er også takknemlig for den sjansen jeg har fått til å lære et yrke fra bunnen av.

Casper Stefanowicz

Vil videre

–Kommer du til å la det bli med fagbrevet, eller ønsker du enda mer utdanning?

–Nå får vi nå først bli ferdige med fagprøven før jeg skal videre, men jeg kunne nok tenke meg teknisk fagskole, ja. Da kan man etterhvert ta mer ansvar, og lede prosjekter. Jeg kjenner på at jeg vil forsøke å utnytte alle muligheter, når jeg tenker meg om. Kanskje til og bli mester, for da utvider man jo mulighetene sine enda litt mer.

–Som for eksempel muligheten til å starte sitt eget firma?

–Nei, så langt har jeg overhodet ikke tenkt foreløpig. Jeg trives veldig godt her jeg jobber nå, og har ikke hastverk med noe av det der. Samtidig er jeg opptatt av å kunne være en ressurs som håndverker for samfunnet og for bedriften som har gitt meg denne sjansen. Så jeg vil sørge for å tilegne meg mest mulig kompetanse for å være akkurat det, sier han ettertenksomt. 

–Hva vil du si til dem som nå snart skal gjøre sine valg når det gjelder utdannelse?

/

På en arbeidsplass hjelper alle hverandre, så du kan bli det du vil, mener Casper Stefanowicz.

Bli håndverker!

–Da vil jeg si at de bør bli håndverkere, eller i alle fall velge et praktisk yrke, dersom de føler at de har anlegg og interesse for det. Tenk bare på alle fordelene du har: Du er først ute til å skaffe deg moped – og seinere bil om du vil. For du har nemlig lønn under utdannelsen, og den blir stadig bedre etterhvert som du kan bidra mer til bedriftens produksjon. Derfor har du antagelig ikke gjeld når du er ferdig, i alle fall ikke slikt som har med utdannelse å gjøre. 

–Men ikke alle har ditt håndlag, kanskje?

–I de praktiske yrkene er det plass til alle. Jeg kjenner meg sikker på at du som akkurat nå leser dette, vil kunne finne deg et praktisk yrke som du trives med. Samtidig vil du kunne jobbe deg videre opp i andre oppgaver og stillinger, dersom det er drømmen din. 

–Selv om det er mange tunge løft, slik enkelte innvender?

–Når du jobber sammen på en arbeidsplass, er vi alle her for å hjelpe hverandre, så du vil ikke bli utsatt for oppgaver du ikke er i stand til å løse. Vi er alle vant til å ta i et tak, så det med at enkelte ting kan være litt tungt, burde ikke skremme en eneste ungdom vekk fra et praktisk yrke. Snarere tvert imot, fordi man da lærer mye om å jobbe sammen som et team. For ikke å snakke om at man i læretiden får prøve seg på de forskjelligste ting, og dermed kan fokusere på det som eventuelt er aller mest spennende. Jeg har i hvert fall ikke angret et sekund, sier han før han igjen bøyer seg over sprinkleranleggene.

Det er alltid en del gjentagende oppgaver, men når man ser at det er en del av en helhet man bidrar til, så blir det spennende likevel, synes Casper Stefanowicz.
Annonse

Annonse