Jeg bare elsker å være kreativ!

-Det er lett å svare på hvorfor jeg valgte å bli tømrer. Jeg bare elsker å være kreativ. Personlig tar jeg dessuten noen studieforberedende fag også. Jeg liker å ha mange forskjellige muligheter. På denne måten skaffer jeg meg flere. Jeg går TAF – eller BYY som det vel skal hete nå.

Emma Arnheim er 18 år, og fra Oppegård. Hun er lærling i Tømrerfaget. Stolt Håndverker møter henne på jobb i Bærum, der hun skal jobbe fram til februar eller noe slikt. Hun vet ikke sikkert. Riktignok er overtagelsen satt til da, men det har vært en del forsinkelser i prosjektet, vet hun.

Rosa-jente

-Hvordan er det å være jente i et såpass mannsdominert yrke?

-Superbra! Gutta er hjelpsomme, interesserte og vil at jeg skal få prøve masse forskjellig. De er virkelig genuint interessert i at jeg skal tilegne meg lærdom. Dessuten at jeg skal ha det bra på jobben. Og det har jeg, takket være gode arbeidskolleger og bra oppfølging fra opplæringskontoret. Jeg skal jo også være ambassadør for faget, og det gleder jeg meg til.

-Ingen utfordringer med å være jente på en stor arbeidsplass der du stort sett er omgitt av menn?

-Nei, det vil jeg ikke si. En ting jeg selv lurte på, var om jeg ville «miste» noe av meg selv. Opp gjennom ungdomsskolen kan jeg ikke akkurat si at jeg var helt sånn «rosajente», men avgjort mer i den retningen. Og jeg tenke litt på om jeg måtte «legge bort» det når jeg skulle bli tømrer. Men sånn er det ikke blitt i det hele tatt. Jeg kan fint stelle godt med neglene mine og andre typisk «jentete» aktiviteter selv om jeg har vært dette yrket. Som tømrer kan du være deg selv, rett og slett. 

Kreativ

-Men det var ønsket om å være kreativ som var avgjørende for valget ditt?

-Tja, jeg var jo ganske så tidlig ute med tømrer-aktiviteter, da. Hadde eget «snekkerbelte» før jeg begynte på barneskolen, og hamret og skrudde i vei. Det var nok viktig at jeg fikk lov til å utfolde meg litt allerede da tror jeg. Men dessuten har jeg alltid vært kreativ, laget ting til rommet mitt, litt hyller og sånt. Da tiden kom til at jeg kunne besøke bedrifter, og få prøve meg litt, var det ikke lenger tvil: jeg skulle bli tømrer, smiler hun.

-Er du like glad i alt på jobben?

-Nei, det er klart at det er forskjellige ting som ikke er så moro. Men det jeg liker minst, er når jobben går litt i «stå», at vi ikke har fremdrift fordi vi venter på andre eller hva det nå skal være. Det blir fort kjedelig, sier den arbeidsivrige tømrerlærlingen.

Adrenalin-kick

-Er du sikker på at du har valgt riktig yrke?

-JA! Hvor riktig det er, fikk jeg ikke helt klart for meg før jeg en dag sto på taket på en av de høyeste husene her, og kunne se utover. Det gav meg et skikkelig adrenalin-kick, og jeg innså der og da at jeg hadde valgt det beste yrke i verden, forklarer hun entusiastisk.

-Likevel tar du en del fag som du ikke hadde vært nødt til å ta?

-Ja, det gjør jeg fordi jeg vil ha mange muligheter videre. Jeg vet jo godt at selv om svennebrevet er det som står i fokus for meg nå, er ikke det noen endeholdeplass. Jeg vil ha muligheten til å velge den videre utdannelsen jeg måtte komme til å ønske meg seinere. Så derfor legger jeg grunnlaget nå da vet du, forklarer hun. 

Emma kommer til å nå så langt hun vil, kommenterer en av arbeidskollegene. No argument there.