Yrkesfag er ingen «trøstepremie»
-For veldig mange er en utdanning i et yrkesfag et langt bedre valg enn en bachelorutdanning. Det sier jeg fordi over 30 prosent av de som starter på bachelorutdanningen ikke fullfører den.
-Når de blir spurt om hvorfor de hoppet av, er det to svar som går igjen: Utdanningen svarte ikke til forventningene fordi den var kjedelig og teoretisk, og at de ikke kunne se for seg hva slags yrke og jobb utdanningen kvalifiserte til, sier sosiolog og tidligere rektor på Høgskolen Kristiania, Trond Blindheim, til Stolt Håndverker.
-Jeg synes det er merkelig at så mange ungdommer lar seg lokke inn i abstrakte universitets-utdanninger uten relevante jobbmuligheter. Dessuten er det ikke alle som trives i en utdanningssituasjon hvor man skal lese pensumbøker i tre til fem år, for deretter å stirre på en dataskjerm resten sitt yrkesaktive liv.
Yrkesfag
– Undersøkelser viser at mange universitetsutdannede er arbeidsledige et år etter at de er ferdigutdannet. Akademikere som søker jobb i mediene, utdanningssektoren og i offentlig administrasjon har de høyeste arbeidsledighetstallene, mens de som valgte yrkesfag, altså faglærte og profesjonsutdannede nesten alltid finner seg relevant arbeid. Det er bare å se seg omkring for å få det bekreftet. Det er ikke de som kan et fag og et håndverk som har problemer på arbeidsmarkedet, det er snarere tvert om.
-Det er slett ingen karrieremessig trøstepremie å utdanne seg til håndverker. For de aller fleste er yrkesfag det smarteste de kan velge. Dessuten blir Norge dummere og fattigere uten gode håndverkere som kan faget sitt. Godt håndverk har alltid vært den viktigste forutsetningen for god kvalitet. Det gjelder i alle bransjer, enten man skal lage, reparere eller vedlikeholde noe.
Les også: Er du i tvil – søk deg et yrkesfag!
Fremtidsvalget
– Manglende satsing og anerkjennelse av håndverksutdannelser er, slik jeg ser det, demoraliserende og betyr sjusk og dårlig kvalitet på arbeidsplassene. Både LO, NHO, Kunnskapsdepartementet og bransjefolk er opptatt av at alle utdanninger må bli mer praktisk orienterte. På det området har universitets- og høyskolesektoren mye å lære av de mer praktiske utdanninger. Utdanningssektorens skarpe skille mellom teoretisk kunnskap og praktisk utførelse gjør oss dummere, ikke klokere. Det gjelder enten man utdanner seg til sykepleier, murer, rørlegger, lærer eller kokk.
– Å velge en fagutdannelse er i aller høyeste grad et godt fremtidsvalg, og om man har tenkt seg videre etterpå, er det mange muligheter. For min del er jeg utdannet tømrer, og jobbet som det en tid før jeg gikk videre.
-Er det bra for samfunnet at det utdannes så mange akademikere?
– I dag er det ca. 290.000 studenter på norske høgskoler og universiteter. Veldig mange av disse studentene vil få store problemer med å finne relevant arbeid når de er ferdig utdannet, og mange vil måtte se seg om etter en jobb de ikke er utdannet til. Sånn er det allerede blitt.
Fagskoler
-Hva med fagskolene?
– Fagskolene i Norge har kun 16.000 studenter, så det sier seg nesten selv at det er noe riv, ruskende galt i utdanningssektoren. Langt flere burde velge yrkes- eller fagskoleutdanning. Det er det også stor enighet om her i landet, men det skjer ikke likevel av en eller annen grunn. Jeg tror det har mest med status og anerkjennelse av yrkesfag å gjøre. Riktig nok har vi fritt utdanningsvalg i Norge, men det tror jeg må strammes litt inn på. Hvis våre utdanningspolitikere bare tør, så kan det skje en endring. Det er bare å omprioritere litt på utdanningsbudsjettene, og gi yrkesfagene og fagskolene bedre vilkår.
-Allerede i dag er jo mange håndverkere godt betalt i mange bransjer?
-Ja, jeg har for eksempel hørt at en forskalingssnekker kan tjene det samme som en professor, og professor blir sjelden før man har nådd en alder på 40-50 år. Så om livslønnen er viktigst, er det avgjort at det er håndverker og ikke professor du bør bli, smiler Blindheim.
