Stolt Håndverker
Fagprøve hos ELFOB
Ole Bye hos ELFOB veileder lærlinger som skal bli elektrikere. Men ikke alle håndverkere kan gå rett videre til høyere utdanning. (arkivfoto)

Hva om du som håndverker vil videreutdanne deg?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Per i dag er ikke dette så helt problemfritt, opplevde Nioklas i Trondheim. Han er byggmester, men da han undersøkte mulighetene for å videreutdanne seg til arkitekt, oppdaget han noe. Han fikk ikke noen plusspoeng for sitt mesterbrev fra byggebransjen. Det synes han er rart, og sto forleden fram på NRK3.

Niklas jobber altså som byggmester i Trondheim, og sa til NRK3 radio for en tid tilbake at han opplevde at yrkesfag ikke får nok prestisje i samfunnet. En av grunnene til at han følte det slik, var at man ikke får godkjent noe av utdannelsen som byggmester. Dersom man for eksempel skulle ønske å utdanne seg videre til arkitekt ved NTNU (Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet). Man får hverken studiepoeng eller karakterpoeng, og det mente han var urettferdig, sa han til NRK3. 

Saken har blitt svært populær på facebook, og har fått over 10.000 likes og er blitt delt hele 988 ganger. Over 250 mennesker har kommentert saken der.

Stolt Håndverker har fulgt opp saken, og har fått en forståelse av at det Niklas og andre har opplevd, er i ferd med å endre seg. Men først til de formelle kravene. Stolt Håndverker har bedt Kunnskapsdepartementet om å forklare hvordan reglene egentlig her, og sier dette i en kommentar til saken:

Opptakskrav

«For å komme inn på universiteter og høyskoler må man ha generell studiekompetanse. Generell studiekompetanse og opptakskrav er regulert i opptaksforskriften. Vanligvis får man generell studiekompetanse ved å fullføre videregående opplæring som gir studie- eller yrkeskompetanse.

Man kan også oppnå generell studiekompetanse gjennom den såkalte 23/5 regelen. Den sier at dersom man fyller 23 år i løpet av opptaksåret og kan dokumentere minimum fem års fulltids arbeidserfaring og/eller utdanning, kan man få generell studiekompetanse.

Arkitektstudiet ved NTNU krever at en søker har generell studiekompetanse og dekker fagene matematikk R1 og R2, i tillegg til fysikk 1. De spesielle opptakskravene er bestemt av NTNU selv og står i opptaksforskriften § 4-4. På NTNU vil søkere med teknisk fagskole også oppfylle opptakskravene (§4-4). Du kan se bestemmelsen i opptaksforskriften her: Https://lovdata.no/forskrift/2017-01-06-13/§4-4 

Det finnes muligheter for videreutdanning, også i dagens system. Utfordringen kan være at reglene er litt forskjellige. (arkivfoto)

Variasjon – og muligheter

Departetmentet opplyser videre at: «En søker som har fagbrev eller mesterbrev, som for eksempel en tømrer, har normalt ikke hatt de fagene som kreves for å oppnå generell studiekompetanse, og vil også mangle de konkrete fagene som NTNU krever for å komme inn på arkitektstudiet.


Men opptakskravene varierer mellom de ulike studiestedene. På Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen krever de for eksempel at søkeren består en opptaksprøve. De har ikke krav til at søkeren dekker matematikk og fysikk fra videregående skole.» Dermed finnes det altså muligheter for den som gjerne vil videreutdanne seg, men ikke kommer gjennom nåløyet på NTNU, for eksempel.

«Det stemmer at fagbrev er en del av videregående opplæring som ikke utløser tilleggspoeng, heter det videre i departementets svar til Stolt Håndverker:

Departementet opplyser videre at det ikke foreligger planer om å endre dette nå, men at regjeringen har bestemt at det skal settes ned et offentlig utvalg som skal se på systemet for opptak til høyere utdanning. Utvalget ble omtalt i statsbudsjettet for 2021 og på regjeringen.no Her heter det blant annet: 

Endring av regler?

«For å komme inn på drømmestudiet må mange ta opp fag eller vente i flere år før de kan begynne å studere, fordi dagens opptakssystem bidrar til et veldig høyt karaktersnitt på de mest populære studiene. Derfor vil regjeringaen sette ned et utvalg som skal se på hele opptakssystemet, og om det kan forbedres.

Dagens opptakssystem

Opptaket til høyere utdanning er delt i to kvoter. I kvoten for førstegangsvitnemål konkurrerer søkerne med karakterer fra videregående. Mens i den ordinære kvoten konkurrerer søkerene med karakterer, tilleggspoeng, alderspoeng, nye fag eller fag de har forbedret etter videregående. I tillegg har noen studier spesielle opptakskrav.

I dag får du tilleggspoeng for: alder, militærteneste, siviltjeneste, folkehøgskole, fagskole, høyere utdanning, kjønn, realfags- og språkpoeng.

Starter seinere på studiene

Norske studenter starter seinere på studier enn i mange andre europeiske land. En grunn til det er at en del bruker flere år på å ta opp fag eller samle opp alderspoeng.

– Summen av dagens opptakssystem er jeg redd fører til at flinke og motiverte ungdommer må bruke alt for mye tid på å vente på å bli eldre, og ta opp fag før de kommer inn på studiet de har søkt på, særleg en del av prestisjestudiene. Jeg er sikker på at et utvalg som skal jobbe grundig og systematisk med dette vil gi oss gode vurderinger av hva vi bør gjøre, sier Asheim til regjeringens eget nettsted.

Annonse