Anleggsmaskinfører

Faglærer med tre fagbrev. Tar sitt fjerde før sommeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stolthåndverker tok turen til Jessheim videregående torsdag 19. Mai. Der møtte vi en entusiastisk faglærer Bjørn Erik Knudsen. Knutsen er kontaktlærer på det om heter Arbeidsmaskiner vg2. Ved siden av å være faglærer der, er han også med i prøvenemda for landbruksmekanikerfaget og anleggsmekanikerfaget. Til høsten vil han være klar for prøvenemda i det nye faget truck og lift, som er et helt nytt fagbrev i bransjen.

De elevene som fullfører vg2 Arbeidsmaskiner har tre mulige løp. De kan gå videre i lære og ta fagbrev som landbruksmekaniker, anleggsmekaniker og truck og lift mekaniker. Læretiden etter vg2 på Jessheim er to år. To år skole og to år lære. Bjørn Erik sier også at det finnes et «kryssløp» mot reservedels faget. Da er det to og et halvt år i lære. De har en meget god utviklet måte for å få elever ut i lære. Gjennom noe de kaller YYF, yrkesfaglig fordypning, ofte rett etter høstferien. Der får elevene mulighet til å være ute i bedrift og skape gode relasjoner til bedriften, vise hva de kan og svært ofte ender det med at eleven får komme tilbake og starte i lære i bedriften.

Lokale ungdommer, men også fra hele Østlandet

De fleste elevene som starter på vg2 anleggsmaskiner kommer fra det lokale miljøet, likevel har de også hatt elever fra andre områder på Østlandet. Dette fordi det er langt imellom de skolene som tilbyr akkurat denne retningen. Det finnes en landslinje på Solør Vgs som tilbyr Vg3 Anleggsmaskinmekaniker faget, om en ønsker og fordype seg mere i faget, som vil gi 1 års mindre læretid i bedrift for elevene.

Interessen til de elevene som går på denne linjen er stor sier han. Han opplever at de «vokser» fra vg1 – og inn i en mer yrkesfaglig rolle hos han. Noe av det beskriver han som mulighetene til å utfolde seg og finne mestring i de forskjellige oppgavene som blir tilrettelagt for den enkelte elev. Fagfeltet er stort, og han kan med sin bakgrunn finne oppgaver som passer den enkelte elev. For han som faglærer er det viktig å hjelpe eleven til å finne sin måte å lære faget på. Det er noen ganger stor avstand mellom de enkelte elevene. Noen har vokst opp i et miljø der det har vært naturlig å være med «å skru», mens for andre er det som å starte opp med noe helt nytt. Da er det fint å dele inn i grupper der de blander de med en del erfaring sammen med de som ikke har så lang erfaring. Dette virker meget godt, og læringsmiljøet er godt! Elevene samarbeider godt, og spesielt i år har det vært meget godt! Han sier; «jeg er rett og slett er imponert, og ser frem mot kommende år med glede».

Forbereder elevene før arbeidet i verkstedet, med sms!

En veiviser i undervisningen er kompetansemålene. Kompetansemålene er viktige og blir en rettesnor for de oppgavene han tilrettelegger for elevene. Når det nærmer seg vurderinger, retter han elevoppgavene mer inn på repetisjon. Repetisjon er viktig for å utvikle både de spesielle fagkunnskapene, men også ferdighetene. En utfordring han ser i dagens ungdom er at de glemmer lett. Et verktøy han bruker titt og ofte er mobiltelefonen. Han har funnet ut at elevene svarer på tekstmeldinger og gjennom den erfaringen har han begynt å sende ut plan for neste dag til alle i en felles SMS, før de dagene de er i verkstedet. På den måten vet alle hva som skal skje når de kommer i verkstedet og «læringstrykket» er allerede på et godt nivå i det elevene kommer inn i verkstedet.

Yrkesskolen gir elevene det grunnleggende, bedriftene spesialiserer de!

Frem mot fagbrevet er det bedriftene som spesialiserer og forelder den enkelte lærling sine ferdigheter. På skolen har de fått opplæring i generell motorkunnskap, Hydraulikk. I bedriften får de innsikt i og spesial kompetanse innenfor et fagfelt eller til og med innenfor spesielle motorer eller spesielle traktor merker.

Bjørn Erik forteller at han er leder for fagprøvenemnda. Han er og så sensor ved flere fagprøver gjennom året og på den måten holder han seg oppdatert med kunnskap bedriftene ønsker elevene skal ha når de kommer til de og starter i lære. Slik vil han fornye sin egen undervisning, men også kvalitetssikre opplæringen elevene får. På den måten vil flere av elevene føle at de mestrer mer i oppstarten av læretiden enn om faglæreren ikke hadde hatt en så direkte kontakt med fagfeltet utenfor skolen. Slik ser han hele utdanningsforløpet til den enkelte elev, fra starten på løpet til fagbrev.

Stolt fagarbeider!

Bjørn Erik forklarer at han har fagbrev som sveiser, bilmekaniker lette kjøretøy, anleggsmekaniker og nå går han for sitt fjerde fagbrev som blir – truck og lift fagbrevet. Da sier han at han; «har funnet sin plass» og dekker den kompetansen som han trenger. Et av kompetansemålene f.eks. som anleggsmekaniker, beskriver at en skal kunne sveise. En skal kunne gjøre en reparasjonssveis og da er det viktig å kunne sveise. På samme måte kan en se kompetansemålene som omhandler diagnose på kjøretøy. Diagnosesystemet på lette kjøretøy, ligner veldig på diagnosesystemet på anleggsmaskiner. Truck og Liftfaget skiller seg ut, fra de andre fagene. Det er derfor det har kommet et nytt fagbrev i det fagområdet. Før var det faget inn under anleggsmaskiner tidligere. Personløftere, mobile løftere som løfter mennesker i f.eks. kurver eller i andre former for platåer.  Personløftere kan noen ganger være så kraftige at de skal kunne løfte mennesker helt opp i 60 – 70 meter. Da er det viktig at det skal være en sertifisering av utstyret. Dette er Bjørn Erik meget glad for – for som han sier; «der kan det bli alvorlige ulykker, dersom utstyret ikke er i stand».

Hva slags ferdigheter skal ungdomsskolen gi fremtidens elever for å kunne lykkes i hans fag?

«Det er gledelige nyheter å lese» utbryter Bjørn Erik, han har lest at ungdomsskolen skal bli mer praktisk i fremtiden.  Han beskriver de ferdighetene elevene bør få meg seg; «reparere egen sykkel, prøve seg på å reparere en moped, og lære seg navn på verktøy, da vil mye være gjort sier han» – «hva er en fastnøkkel, hva er et moment» – Hadde det vært tatt på grunnskolen – ville flere elever oppleve mestring tidligere i løpet og på den måten vil kanskje frafallet vært mindre»

Mekaniske ferdigheter er et uttrykk du bruker, hva legger du i det Bjørn Erik?  – «Hvis vi f.eks. ser på mekaniske ferdigheter gjennom sansene våre, og hvor viktige de er. Så må de trenes opp, hørselen hjelper oss med å høre hvordan en motor går, er det ulyder eller «synger» den som den skal. Synet kan også gi oss indikasjoner på om en motor går som den skal. Lukten fra en motor er også viktig, og noen ganger kan smaken gis oss indikasjon på om noe er galt eller riktig, men det er ikke alltid å anbefale»

Annonse