Emma Arnheim er tømrerlærling.
Emma Arnheim er tømrerlærling, og følger TAF-løpet. Hun er representant for dem som får en solid utdanning, mener Halvor I Hansen. Han mener også at det nettopp er opplæring i bedrift, slik blant andre Emma får, som bør være retningsgivende i fremtiden. (Illustrasjonsfoto)

Tragisk om regjeringen vanner ut utdannelsen

Artikkelen fortsetter under annonsen

-Jeg mener det ville være en tragedie om man styrker VG3 i skole for yrkesfag og sidestiller det med opplæring i bedrift. Opplæringen for yrkesfagene består enkelt sagt av to elementer: En utdanningsdel og en verdiskapingsdel. Det er kort og godt umulig å få til en fullgod opplæring uten verdiskapingsdelen.

Det er Harald I Hansen, som til daglig leder opplæringskontoret for Tømrerfaget for Oslo og Akershus som sier dette til Stolt Håndverker. Han har tidligere sittet i et utvalg i BNL som representant for opplæringskontorene. Han meddelte allerede da sin skepsis til opplegget.

Utdannelsen

Denne skepsisen ble imidlertid ikke tatt hensyn til i BNL`s opprinnelige høringssvar til departementet. Men når man nå har sett regjeringens budsjettforslag, hvor det blant annet legges opp til å bruke velvoksne 150 millioner kroner på å «styrke VG3 tilbudet for elever uten læreplass», endret BNL syn. De ba om å få tilsendt forslaget til utvalgsuttalelse en gang til. Fordi man i ettertid hadde sett de uheldige virkningen en slik satsing fra myndighetenes side.

Utdannelsen vil bli vannet ut om regjeringens forslag går igjennom, mener Harald I Hansen.

-Jeg er glad for at dette ble ettersendt, sier Hansen. Han er likevel skuffet over at regjeringen i forslaget til statsbudsjett øyensynlig ikke har tatt hensyn til innspillene som har kommet. Dette vil være en utvanning av utdannelsen til yrkesfagene som er svært skadelig. Dessuten vil det påvirke bedriftenes vilje til å ta inn lærlinger: Mange vil sitte på gjerdet ved det første inntaket i påvente av en rekke «gratis passasjerer». Da vil staten finansierer hele opplæringsløpet litt senere på høsten, slår Hansen fast.

Les også: Er du i tvil – velg deg et yrkesfag!

Vg3 i skole

Her er uttalelsen Hansen sikter til som ble sendt inn fra lærlingesenteret for bygg- og elektrofag:

«Lærlingsenteret for bygg- og elektrofag støtter ikke her BNL sin uttalelse. Vi er ikke enig i at VG3 i skole skal rigges og kvalitetssikres som et fullgodt alternativ med praksis/læretid i bedrift. VG3 i skole må videreføres i den formen det har i dag med 1 års opplæring i skole. Dette året skal kvalifisere kandidatene til verdiskapningsperiode i bedrift. Den må dokumenteres gjennomført med 1-1,5 års praksis i bedrift før fag-/svennebrev utstedes.

Lærlingsenteret mener VG3 i skole derfor må endres fra å hete «skoleløp som gir yrkeskompetanse».

-Endres til hva?

-Til å hete «forberedende til arbeidslivet» på lik linje med «studieforberedende». Verdiskapning i bedrift er en avgjørende del av yrkeskompetansen.»

Eierskap

-Hvorfor er det så negativt at elevene får mindre tid i bedrift?

-Det har både med selve opplæringen og med eierskap å gjøre. Vi har sett gode eksempler på dette i ulike samarbeidsprosjekter.- De har vi både med voksenopplæringen og med NAV: Ofte fullfinansierer NAV den første tiden i lærebedriften. Men det er når man kom over i en forpliktende arbeidsforhold i en verdiskapingsfase, alle de gode prosessene starter: Da blir bedriftene mer bevisste. Vi ser at det blir stilt krav – samtidig som bedriftene selv blir mer opptatt av å sikre at lærlingene god opplæring for å sikre progresjon i utdanningsløpet. Jeg kjenner meg ganske så sikker på at utdannelsen som nå foreslås, med et VG3-tilbud i skole, rett og slett vil virke ødeleggende for yrkesfagene. Det er så klart en utfordring med at ikke alle får seg læreplass. Men det må løses på en helt annen måte enn dette, sier Hansen.

Annonse

Annonse