Stolt Håndverker
Det gamle
Takk for det gamle, sier Anita Lindberg og Fredrik Tiedemandsen Larsen i Stolt Håndverker.

Takk for det gamle!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av: Redaksjonen

Så ble altså ikke 2021 det mange av oss håpet på – og hadde regnet med. Mange innenfor servicenæringene har hatt det vanskelig, og på slutten av året gjorde strømprisene det ekstra problematisk for norsk næringsliv. Likevel har mange hatt det svært bra i året som gikk, og kanskje også lagt grunnlaget for en fremtidig vekst som kommer til å bli fantastisk for dem som gjør det riktig.

-Vi startet Stolt Håndverker på det verst tenkelige tidspunkt antagelig, oppsummerer Anita Lindberg, som er daglig leder i Stolt Håndverker AS, et av selskapene som står bak satsingen. Sammen med ansvarlig redaktør Jørn Wad fra Streit Sagt AS har de jobbet knallhardt for det målet Stolt Håndverker har satt seg: Å rekruttere mer ungdom til bygge- og anleggsfagene.

Bratt bakke

-Det er ikke til å stikke under en stol at det har vært litt bratt bakke siden vi lanserte portalen den 11. mai i 2020. Men vi har jobbet jevnt og trutt, og vi har vært veldig inspirert av den mottagelsen vi har fått fra et bredt næringsliv: Det er ikke en eneste negativ tilbakemelding å få, og selv om mange har vært forsiktige med å klatre ombord på toget vårt, har vi hele tiden vært i bevegelse, og kjenner at 2022 kommer til å bli et superspennende år, sier en optimistisk daglig leder.

Hun viser til et eksempel fra en undersøkelse om merkevarebygging/best practise fra 2020, ledet av blant andre Anders Hatlevik fra Dagens Næringsliv og Joachim Vars Nilsen som er «Marketing director and founding partner i NSB. Den viser nemlig at alle er enige om at merkevarebygging er viktig. Men så viser det seg altså at det er praksis som er utfordringen.

-Et viktig funn i denne rapporten er at norske bedrifter er opptatt av og bevisst sitt ansvar med å bygge merkevarer. De har tro på at merkevarebygging bidrar til økt salg og markedsandeler. Tidligere undersøkelser har til og med vist at dette er en kritisk kompetanse for å påvirke adferd. Oversatt til vårt fokus, vil det si at bedriftene virkelig innser at de trenger å bygge merkevare hos ungdom som skal velge yrkesvei. Men undersøkelsene viser også noe annet: Det er praksisen som er avgjørende for om man lykkes. Det er ikke nok å være bevisst på dette: Man må være villig til å gjøre de grep som trengs for å få til en «best praksis».

Best praksis

Norske ledere som har vært med i denne undersøkelsen, er altså enige om at merkevarebygging er viktig for å skape vekst. Men utfordringen er at det eksisterer et gap mellom det vi kan kalle eksisterende praksis og BEST praksis:

77% av norske bedrifter jobber aktivt med merkevarebygging, sier undersøkelsen. Men 1 av 3 bedrifter har ikke en merkevarestrategi.

-Det samme tror jeg vi kan si om rekruttering, forklarer Lindberg: Mange er opptatt av dette, og mange arbeider bra. Men overraskende mange mangler en etablert rekrutterings-strategi. Vi opplever stadig at folk spør oss til råds om dette, og vi bistår gjerne. I den tiden som har gått, har vi selv vært opptatt av å bygge merkevare overfor ungdommene som har gjort valg, og som kommer til å gjøre det i år, neste år og årene etter det.

Vi har et stigende antall ungdommer som henvender seg til oss, vi besøker skoler og andre arenaer ungdom oppholder seg, og vi får dem i tale. Så mitt råd til bedriftene og bransjene som ønsker seg BEST praksis når det gjelder rekruttering: Få på plass en rekrutteringsstrategi så raskt som mulig. Jeg kjenner meg trygg på at et samarbeide med Stolt Håndverker vil komme høyt på agendaen både hos leverandører, opplæringskontorer og enkeltbedrifter i tiden som kommer.

Endring

-Det er viktig å være klar over at Covid 19-pandemien har gitt ekstra styrke til to trender som allerede begynte å gjøre seg gjeldende da vi startet opp Stolt Håndverker, understreker Anita Lindberg:

-For det første hadde vi allerede en tendens til at arbeidskraften fra de østeuropeiske landene var en ressurs som ikke bare viste seg å være begrenset, men faktisk synkende. Og pandemien har økt denne tendensen kraftig. Både fordi lønningene i hjemlandene har vært stigende, og fordi behovet for arbeidskraft i land som Tyskland og Polen har økt betraktelig i de senere årene. Men det er en ting til, og det er at bedriftene har tatt inn over seg at kompetansen i bedriftene har blitt borte sammen med at østeuropeerne reiser hjem: Det underskuddet på kompetanse kan komme til å bli alvorlig for de bedriftene som ikke nå kjenner sin besøkelsestid, og rekrutterer bevisst, langsiktig og effektivt i årene som kommer, advarer Lindberg.

Økende behov

-Betyr det at norske bedrifter risikerer å tape i konkurransen med utenlandske aktører?

-Det er et komplekst spørsmål, som blant annet har med norsk lovgivning i forhold til konkurranseforhold og arbeidsfellesskap å gjøre. Men det er ingen tvil om at norske bedrifter vil ha et sterkt økende behov for kompetanse – og det vil de oppleve allerede i år. Så det haster både med å få på plass rekrutteringsstrategier og konkrete planer. 

Men det er mye å glede seg over ved inngangen til 2022, smiler Lindberg:

-Vi merker et stadig økende fokus på rekruttering hos hele bransjer, og flere henvender seg til oss for at vi skal etablere nye kategorier hos oss som vi fokuserer på redaksjonelt. Det kommer vi til å gjøre i 2022, og vi har mye spennende på gang sammen med våre samarbeidspartnere. Dem blir det stadig flere av, både blant leverandører, opplæringskontorer og enkeltbedrifter. Og etterhvert som stadig fler innser viktigheten av BEEST praksis, er jeg overbevist om at flere kommer til etterhvert. Og vi er klare til å fortsette, og til og med øke innsatsen for rekrutteringen til bygge.- og anleggsfagene i 2022, understreker hun.

Annonse