Regjeringen svikter lærlingene

Mens Norge først og fremst trenger flere yrkesfagarbeidere, svikter regjeringen lærlingeordningen gjennom drastiske endringer i opplæringsloven.

24. mars ble forslag til ny lov om grunnskoleopplæring og videregående opplæring lagt frem av regjeringen. I lovforslaget ble opplæringskontorets rolle betydelig svekket. Endringen kan føre til:

• Færre fagarbeidere, økt frafall

• Økt frafall og færre lærlinger

• Svekkelse av den faglige og sosiale oppfølgingen lærlingene og lærebedriften får fra opplæringskontorene

• En unødvendig byråkratisering av yrkesfagutdannelsen i Norge.

I lovforslaget foreslår regjeringen å fjerne muligheten for at et opplæringskontor kan være part i lærekontrakten på linje med bedrifter og fylkeskommunen, samt muligheten for at opplæringstilskuddet kan tildeles bedriften via et opplæringskontor.

Regjeringen har ikke lyttet til det omfattende forslaget til modell for opplæringskontor fra LO og NHO. Regjeringens forslag vil ramme 40 000 av 48 000 lærlinger, siden 8 av 10 lærlinger bruker opplæringskontor som en del av sin lærekontrakt. Det vil få store konsekvenser for den enkelte lærling, og for lærebedriftene som vil få ansvar for alle de oppgavene opplæringskontorene gjør i dagens modell.

Den foreslåtte modellen vi øke de samlede utgiftene til fylkeskommunene når de nå skal forholde seg til 24 000 lærebedrifter i stedet for 327 opplæringskontor.

Konsekvenser for lærlingene

Ordningen vil medføre et betydelig svekket lag rundt lærlingen og undergrave et godt velfungerende utdanningssystem for fagarbeidere.At opplæringskontoret ikke lenger er part i lærekontrakten, vil få negative konsekvenser for lærlingen. At en uavhengig tredjepart i oppfølgingen av utdanningsløpet blir fjernet, vil bety et svakere faglig tilbud og svakere faglig oppfølging underveis i lærlingeløpet.

Konsekvenser for bedriftene

I tillegg til å følge opp lærlinger, jobber Opplæringskontorene mye med rekruttering. Dersom lovforslaget går gjennom, må bedriftene overta alle oppgavene som nå ligger hos opplæringskontorene. Dette vil trolig gå ut over det viktige rekrutteringsarbeidet.

Bedriftene vil oppleve mer byråkrati: kontakt med fylkeskommunene, håndtering av lærlingetilskudd, ekstra tilskudd, dekning av fagprøve nummer to, NAV og videregående skoler, og mot opplæringskontorene som i dag håndterer, tolker og utvikler nytt materiell, nye kurs og oppdatert innhold i henhold til utvikling i bransjen og lovverket.

Konsekvenser for samfunnet

Med dagens modell er det historisk lave tall for ufaglærte og mennesker uten videregående utdanning i Norge. Andelen er halvert de siste 25 årene. En av de store utfordringene i årene fremover er nok faglært arbeidskraft. Vi har behov for 100 000 fagarbeidere! Å avvikle dagens suksessfulle trepartsmodell for utdanning av fagarbeidere, vil føre til færre læreplasser, flere stryk og færre fagarbeidere.

Rekrutteringsarbeidet vil ikke lenger bli styrt etter bransjens behov, men etter den enkelte bedrifts behov.

Dagens formaliserte trepartssamarbeid rundt fagutdanningen av åtti prosent av lærlinger i Norge vil forvitre hvis opplæringskontorene forsvinner. Bransjene og bransjekontorene engasjerer bedriftene i fellesskap, og de fleste opplæringskontorene er eid av bransjene og bedriftene. Det gjør at den beste kompetanse fra dagsaktuell praksis mobiliseres på dugnad, eller til sterkt rabattert pris.

Videregående skole og NAV vil i mindre grad få tilgang til felles tjenester når opplæringskontorene med sin koordinerende rolle for bransjene blir kraftig innskrenket.