På to eller fire – alltid framover

Enten han raser avsted på 2 hjul med sin kjære løpssykkel, eller det dreier seg om gressklipping en varm sommerdag, er han opptatt av at det skal gå unna. Det må skje noe – aller helst hele tiden.

16 år gamle Martin Berge er en skikkelig racer. Det gjelder både når han kjører sykkelløp – der han er i ferd med å bli en del av Norgeseliten – og når det dreier seg om mer motoriserte gleder, som en gressklipper: Han er opptatt av at det skal gå unna. Han vil videre, videre – hele tiden.

Kule greier

-Jeg synes det er ganske kult å være 16 år og få lov til å jobbe med denne doningen her, viser han stolt fram. Han jobber i farens anleggsgartnerfirma, og har mange planer for fremtiden. Akkurat nå er det gressklipping det handler om, og det skal gjøres med flid og presisjon som seg hør og bør for en dedikert anleggsgartner. Martin har valgt yrkesfag helt bevisst. Fordi han ville vite mer om hvordan man jobber som anleggsgartner, men også fordi han ville prøve seg med gressklipping.

Les også: Er du i tvil – velg deg et yrkesfag!

Uansett liker han seg som sagt best når det går unna, enten han er ute på tur med faren i helgene, eller når det er gresstustene som skal få fikset på «sveisen». Hans far var selv er kjent som en habil syklist, vet Stolt Håndverker. Tidligere var det den eldre generasjonen som holdt litt igjen på disse turene. Det for lengst er blitt slik at «fattern» ikke har en sjanse til å henge med når Martin virkelig «tråkker til». 

Gressklipping

-Hvorfor denne intense interessen for gressklipping hos en 16-åring?

-Fordi jeg skal spare til bil, såklart! Han virker nesten opprørt over et så selvsagt spørsmål. Men han protesterer iherdig på at det skulle være en utfordring å komme seg tidlig opp om morgenen:

-Langt i fra! Jeg synes bare at det er kult å komme seg tidlig i gang om morgenene med å klippe gress. Som 16-åring er det klare målet mitt å bli gammel nok til å kunne begynne å ta kjøretimer. Og ikke minst det enda større målet, å spare sammen penger til bil. Det blir en skikkelig utfordring, for biler er som du veit ikke akkurat billig. Men da er det bare å stå på å jobbe da, forsikrer han energisk. Men så har han ikke tid til å prate mer, for «gresset klipper ikke seg selv», som han sier. Han retter på sikkerhetsutstyret – øreklokker med radio i, såklart. Martin liker å ha litt musikk til arbeidet, og så tråkker han til bortover plenen. Han vet ikke sikkert hvor langt han har kjørt denne sommeren, eller hvor mange plener han har klippet både en, to og tre ganger.

-Men det blir nok noen kilometer, sier han – tenker litt over det – trekker på skuldrene og starter opp gressklipperen igjen. Gressklipping og anleggsgartneryrket krever energi, har han allerede understreket, og man må vite hva man driver med, som han uttrykker det. Selskapet hans far startet og har bygget opp, har vokst sterkt i de årene det har eksistert. Det kan nesten virke om om Martin har det travelt med å ta over. Foreløpig er det likevel lenge igjen til det, og han skal jo sykle en del mil på sykkel først også. Men før DET igjen er det noen gjenstridige gresstuster som skal få seg en skikkelig omgang.