Menn som jobber med hardt fysisk arbeid gir potensielt 1,7 år gjennomsnittlig lenger levetid

I praksis er det motsatt. Menn med hardt fysisk arbeid lever kortere enn menn med kontorjobb, men det er ikke arbeidet i seg selv som er grunnen til det.

Økt fysisk aktivitet på fritida er viktig for å bevare god helse, men bør ikke dette også gjelde i arbeidstida, spør NHI.

For det er et paradoks: mange studier viser at menn i stillesittende yrker lever lenger enn menn med moderat til høyt fysisk aktivitetsnivå i jobben – som fiskere eller bygningsarbeidere.

I 2021 ble en norsk studie publisert i det medisinske tidsskriftet Lancet Public Health som gir ny innsikt: Det er ikke er slitet i forbindelse med arbeidet som fører til kortere levetid, men andre sosioøkonomiske faktorer som utdanningsnivå, inntekt, røyking, fritidsaktiviteter og liknende som er årsaken. 

Forskerne sier at om alt annet var likt, ville folk i fysiske jobber levd lengst.

Aktive yrker – lenger levetid 

Det er forskere fra Norges idrettshøgskole (NIH) og Folkehelseinstituttet (FHI) som står bak studien.

Knut Eirik Dalene, postdoktor ved NIH, er en av forskerne bak studien og sier i en nyhetsmelidng ved NIH at å sammenlikne mennesker i ulike yrker er komplisert – det er veldig mange faktorer som spiller inn.

Han forteller at da de justerte for «alt» utenom den fysiske aktiviteten – altså  utdanningsnivå, inntekt, røyking, fritidsaktiviteter og liknende, var ikke lenger hardt fysisk arbeid forbundet med økt risiko for tidligere død. 

Derimot viste det seg at de mennene som var mest aktive gjennom jobben sin, kan forvente å leve opptil 1,7 år lenger enn menn i stillesittende yrker.

Men for å få til dette regnestykket, må man altså ta høyde for en rekke faktorer som påvirker sammenhengen mellom nettopp fysisk aktivitet i jobb og levetid.

Det ble ikke funnet en lignende sammenheng blant kvinnene. 

– Kan påvirke anbefalingene

Data fra nesten 440 000 norske menn og kvinner inngikk i denne studien. Deltagerne ble fulgt opp i 28 år i snitt. I denne perioden ble over 74 000 dødsfall registrert. 

Ifølge professor Ulf Ekelund ved NIH og FHI, som også er en av forskerne bak studien, har de nye retningslinjene for fysisk aktivitet som WHO kom med i 2020, ikke kunnet vurdere betydningen av yrkes-aktivitet. Det er fordi de manglet gode nok data.

Han mener disse nye resultatene kan få betydning for hva WHO vil anbefale når de neste gang skal gi råd om hvordan fysisk aktivitet kan bedre folkehelsen.