Lærlinger skal bygge ny E6

Unge maskinførere skal bygge nye E6 til Lillehammer. Aldri tidligere er det satt et så høyt krav til antall lærlinger. Mange av dem rekrutteres fra Vg2 anleggsteknikk ved Solør videregående skole

Øverst i steinbruddet rydder Trond Randen plass for gravemaskinen. Nedenfor står Hans Petter Ytterstad og nikker over synet av hvor elegant eleven fører de største steinene ned med grabben for å minimalisere risikoen, skriver Gudbrandsdølingen

– Han er født inn i gravemaskina, sier faglæreren om 17-åringen fra Sel.

Attraktive elever

Så populær er utdanningen at det kreves over fire i snittkarakter for å være sikret skoleplass.

– Ja, dessverre. Vi klarer bare å gi plass til halvparten av søkerne. Fordelen er at de som kommer inn virkelig ønsker en framtid i anleggsbransjen, sier Reidar Flermoen.

Det blir lagt merke til.

Avdelingslederen ser at det er attraktivt for entreprenørene å rekruttere lærlinger fra skolen. Til E6-utbyggingen kan det bli rekordmange.

Åtte prosent lærlinger

AF Gruppen setter en ny standard under byggingen av strekningen mellom Biri og Lillehammer. Der byggherren Nye Veier setter krav om sju prosent lærlinger, økte AF Gruppen kravet til åtte, både for egen virksomhet og samarbeidspartnere.

Prosjektleder Kristian Nilsplass (30) sier mangelen på arbeidskraft i bransjen er bakgrunnen for det offensive kravet.

– Målet er at flere ser verdien av å ha lærlinger, sier han og viser til at det blir flere underentreprenører.

Han regner med at 40 lærlinger er i arbeid når utbyggingene er i full gang. På det meste vil 500 være sysselsatt på strekningen mellom Roterud og Storhove.

Innen den tid skal masse graves ut i nærmere ett år før arbeidet med tunnelen kan starte ved Øyresvika på Vingnes. Hovslivegen må legges om og over 300.000 kubikk skal flyttes, for å bli dyrket mark på Boleng, garden sør for tunnelpåslaget. Til sammen 15.000 dumperlass.

Blir pendlere

Lærerne ser at mange elever ved skolen tar et tidlig yrkesvalg.

Trond Randen var aldri i tvil. Han er født inn i familievirksomheten på Sel og slapp løs i gravemaskina fra begynnelsen av tenårene.

– Jeg bestemte meg tidlig på ungdomsskolen for at jeg skulle til Våler, sier Randen, som snart er lærling i Skanska.

Det samme gjorde Gudmund Haugen fra Skåbu. 17-åringen vant Innlandsmesterskapet for skoleelever i anleggsmaskinførerfaget og skal delta i Norgesmesterskapet i Stjørdal før påske.

Han sier forventningene til skolen er oppfylt.

– Det er et høyt faglig miljø, flinke lærere, mye utstyr og et svært godt miljø.

Han har ikke lærlingeplass foreløpig.

– Hva er målet?

– Jobb hos en av de større entreprenørene som har gode ordninger for lærlinger, og gjerne 14 dager på og av, som er en vanlig turnus i bransjen, påpeker han.

I likhet med kameratene Johannes Byre Stavheim fra Lesja og Oliver Sylling Andersbakken fra Vågå, ser han fram til brakkeliv med pendling hjem til Gudbrandsdalen.

– Jeg flytter ikke fra Skåbu.

Trond Randen blir også i Gudbrandsdalen.

– Jeg skal jobbe ute på anlegg, og på sikt ha en egen gravemaskin hjemme på Sel.

E6 en unik mulighet

På anleggskontoret på Vingens er prosjektlederen for E6-utbyggingen av de tidligere elevene. Kristian Nilsplass fra Lesja, som nå er etablert med familie i Vingrom, fullførte selv lærlingetiden i gravemaskina, før han gikk videre på høyskole og ble sivilingeniør og en av lederne i AF Anlegg.

Han ser E6-utbyggingen som en unik utviklingsmulighet for lærlingene.

– I tilsvarende prosjekter har vi hatt elever som har vært utplasseringskandidat fra videregående, før de har kommet tilbake samme vår med lærlingkontrakt. De har fullført læretiden, tatt fagbrev og fortsatt som dyktige fagarbeidere i det samme prosjektet. Når vi tar inn lærlinger, er det i utgangspunktet for å utvikle og beholde dem. Vi har vekstambisjoner og behov for flere fagarbeidere. De siste årene har cirka 15 personer tatt fagbrev hos oss hvert år. I dag har vi cirka 30 lærlinger. Mange av dem vil jobbe med E6-utbyggingen.

I AF Gruppen har mange ledere den samme praktiske arbeidserfaringen som Nilsplass, etter å ha startet i anleggsmaskinene.

– Det passet meg godt etter ungdomsskolen å gå videre på yrkesfag og i den praktiske retningen. Jeg skulle bli maskinfører, og Våler var det mest attraktive tilbudet også den gangen.

– Mister dyktige kandidater

– Hva tenker du om at det for mange er vanskelig å komme inn ved skolen?

– Det skjerper nok elevene til en ekstra innsats og bidrar til et høyt faglig miljø. Men jeg er sikker på at vi mister mange dyktige kandidater. Derfor er det viktig at det finnes andre parallelle muligheter inn i arbeidslivet. I AF Anlegg ansetter vi også ufaglærte. Vi har flere som gjennomfører fagprøve som praksiskandidater og blir dyktige fagfolk.

Reidar Flermoen deler synet.

– Ja, det er en svakhet at mange som ikke er like skolesterke ville blitt dyktige fagarbeidere. Det finnes flere andre muligheter for å komme fram til fagbrev, men de går glipp av bredden. På skolen kan en velge mer enn å bli anleggsmaskinfører. Elevene kan gå videre i sju andre retninger og ta fagbrev innen anleggsrør, asfalt, banemontør, brønn og borrefag, fjell- og bergverksfaget, veg og anlegg og veidrift og veidriftsvedlikehold.

Unge og flinke

Prosjektlederen på Vingnes er klar på hvem han etterspør når AF Anlegg må ut og hente enda flere medarbeidere og lærlinger for å bygge E6-parsellen til Lillehammer:

– Motiverte og interesserte elever. Dem er det mange av, og vi får tak i mange flinke lærlinger, sier Kristian Nilsplass, som til høsten igjen sender sine medarbeidere til Våler og bransjedagen, for å presentere firmaet og rekruttere flere.