Annonse



Foto: Privat

Kristine (33) – Kan lønne seg med litt galgenhumor når man jobber med gutta

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av Bjarte Lerø

– Å bli lærling har endret livet mitt totalt. Jeg har fått en helt ny retning i livet. Det er så deilig å kunne jobbe hardt fysisk og kjenne at svetten renner. Da føler jeg at jeg virkelig yter.

Kristine Djønne Andersen er 33 år gammel, kommer fra Oppegård, men bor og jobber nå som lærling hos Malermester Jens Petter Lunde, i Oslo.

Tidligere var hun i Nav systemet for en utredning, for å finne ut av hva hun egentlig ville. Hun følte seg rådvill. Mange interesser som spriker i forskjellige retninger, gjorde det vanskelig å velge.

Hun gikk på medier i kommunikasjon og hadde interesser for spilldesign (animasjon) fotografering, arkitektur, design (lyd, lys) – spesielt lys- og lyddesign (musikk, scene) for å nevne noe. Hun droppet ut av høyskoleutdanningen i lysdesign, da hun ikke følte hun passet på skolebenken.

Hun ønsket mer praktisk jobbing og mindre teori.

– Jeg har for eksempel masse verktøy og materialer, men fikk aldri ordnet meg et ordentlig verksted. Har alltid hatt interesse for å skape/lage ting.

Har du lenge visst at du kom til å velge yrkesfagutdanning?

– Ja, det har jeg, men det som virkelig satte det hele i gang, var en aldri så liten annonse på Instagram. Det var en jente som malte på et bilde, – bli maler. Det skulle ikke mer til.

Hvordan kom du frem til at Maler var riktig for deg?

– Jeg er jo en jente som lider av heftig beslutningsvegring, men jeg er jo glad i å male. Liker også treverk og materialer. Da ble det plutselig åpenbart hva jeg skulle bli.

Hadde du noe erfaring før du begynte som malerlærling?

– Tja, jeg har malt litt hjemme, men jeg innså fort da jeg begynte at jeg hadde tilnærmet null erfaring. Det ble en bratt læringskurve på meg.

Var det vanskelig å finne lærlingplass? Hvordan gikk du frem?

– Ja, det var vanskelig å finne ut hvordan jeg skulle gå frem. Det første steget er ofte det vanskeligste. Det var ikke lett å vite hvem jeg skulle kontakte. Jeg kom etter hvert i kontakt med malermesternes opplæringskontor, og sendte en CV til dem. Fra da av gikk det veldig greit. De fant raskt et firma de mente passet for meg.

– Jeg fikk en telefon fra daglig leder Bo Lunde om jeg hadde lyst til å komme på intervju. Det var veldig trivelig. Jeg hadde også med meg en representant fra opplæringskontoret på intervjuet. Jeg har følt meg godt ivaretatt som lærling hele veien, både av opplæringskontoret og mitt arbeidssted.

– I min prosess har jeg opplevd at det er stort fokus på og ta vare på lærlingene, men jeg har forstått at ikke alle lærlinger har det slik, så føler meg heldig sånn sett.

Var det tungt å gå fra å være arbeidsledig til å jobbe fysisk 8 timer om dagen?

– Ja, det var det en kraftig fysisk påkjenning, det var tungt, men også spennende og interessant. Jeg var ikke vant til å stå på beina i 8 timer om dagen, det merket jeg godt. Jeg tror det tok noen måneder før jeg ikke var helt utslitt når arbeidsdagen var ferdig. Det var imidlertid definitivt verdt det!

Det virker som du er fornøyd med opplæringen på stedet du nå jobber?

– Jeg fikk veldig god opplæring – er superfornøyd, men det har også vært opp til meg. Man må spørre og vise initiativ. Har sikkert spurt om de samme tingene sikkert 100 ganger, men det er mye bedre å spørre for mye enn for lite, ellers kan det fort skje feil.

Har du hatt noen spennende eller morsomme opplevelser på jobben

– I oppstarten jobbet jeg på et hus utendørs. Jeg har aldri vært noen stor fan av og måtte forholde seg til insekter. Opp under taket var det mange små ventilasjonshull hvor det bodde masse veps og humler, som surret rundt hodet mens jeg stod og balanserte på stilaset. Jeg må innrømme at jeg var redd for å tabbe meg ut foran mine kolleger. Heldigvis har jeg i ettertid oppdaget at det er andre i firmaet som er like redd for veps som meg.

Det var i løpet av de ukene der jeg virkelig forsto at denne jobben ikke lot seg kombinere med å være fyllesyk. Passer dårlig å være skjelven når man skal balansere på et stilas.

Hvordan er det å jobbe i en mannsdominert bransje?

– Jeg trives å jobbe med gutta, for meg føles det som å jobbe med mine kompiser. Litt galgenhumor er også viktig når man jobber i denne bransjen.

Har du noen gang angret på yrkesvalget

– Jeg var forberedt på at jeg kom til å ha litt motivasjonssvingninger. At jeg kom til å tvile, eller at jeg vil droppe ut, noe jeg ofte har gjort i andre sammenhenger. Jeg har slitt med å fullføre ting. Det var derfor veldig viktig for meg å fullføre dette. Noen ganger har jeg vært i «kjelleren» og tenkt at dette er vanskelig, men jeg angrer ikke i dag! Det er det beste valget jeg har gjort.

– Å bli lærling har endret livet mitt totalt. Jeg har fått en helt ny retning i livet. Det er så deilig å kunne jobbe hardt fysisk og kjenne at svetten renner. Da føler jeg at jeg virkelig yter.

– Jeg brøt på mange måter med det gamle når jeg begynte som lærling, både gamle vaner og gamle venner. I starten var jeg veldig rigid, fokusert på målet, og valgte vekk ting som potensielt kunne forstyrre fokuset mitt. Det å bli lærling har vært aller høyest på prioriteringslista. Først nå føler jeg at jeg endelig kan slappe litt mer når som jeg er godt inne i rytmen.

– Familie og venner har bedrevet karriereveiledning for meg i over ti år, men til syvende og sist var det jeg som måtte ta valget.

Regjeringen foreslår å legge ned opplæringskontorene for lærlinger, slik at lærlingene må forholde seg direkte til bedriftene. Har du noen tanker om dette?

– Hadde det ikke vært for opplæringskontoret, er det ikke sikkert jeg hadde vært lærling i dag. Det er svært mange variabler og forholde seg til. Opplæringskontoret var som storebroren min, som hjalp meg gjennom denne prosessen, så jeg er naturligvis skeptisk til å fjerne dette mellomleddet.

Har du noe råd til andre unge mennesker som sitter på gjerde og vurderer yrkesutdanning?

–  Ikke sitt for lenge på gjerdet. Ta en sjanse, og hvis det er helt feil så er det alltids mulig å prøve noe annet. Veien blir til mens man går, og noen ganger må man prøve og feile for å utrede talentet sitt.

Annonse

Annonse