Jobber du med hendene, trener du hjernen

Det er mange som ser ut til å ikke vite – eller kanskje glemme dette: Dersom du arbeider med hendene, trener du hjernen. Og hjernen kan du sammenligne med en muskel: Om du ikke hele tiden holder den i form, blir den slapp og lite brukelig.

Dag Oscar Oppen Berntsen er dr. Scient, og arbeider til daglig som rådgiver til Forskningsrådet. Han treffer Stolt Håndverker i trebåthavna i Stavern, og er et oppkomme av historier om samspillet mellom hendene og hjernen:

En usynlig muskel

-Du kan gjerne si at hjernen er en «muskel» du ikke ser fordi den ligger skjult inne i hodet. Går du på treningsstudio og løfter jern så kan vi alle se at musklene vi trener blir større, sånn er det jo ikke med hjernen – de ulike hjerneavsnittene og strukturen i hjernen er skult for det blått øyet, fortsetter han drevende – derfor er det kanskje fort gjort å glemme at hjernen kan trenes. Og spesielt når det gjelder yrkesfagene, er han tydelig på at manuelt krevende arbeid er med på å utvikle den hvite fiberstrukturen i hjernen – den utgjør koblingene mellom de ulike hjerne avsnittene. Flere hjerne forskere har pekt på at en hjerne med mange krysskoblinger kan være en viktig forutsetning for kreativitet og det å kunne «tenke utenfor boksen». Det er artig å se at mange av våre beste og mest kreative ingeniører og innovatører ofte har en håndverksbakgrunn – eller driver mye med håndverk som hobby. 

-Hva er det som gjør at det er slik?

-Det er nettopp det at hjernen fungerer som en hvilket som helst annen muskel. Gjennom å forme ting med hendene blir hjernen vår formet. De fleste av oss har kanskje lagt merke til at det som er viktig for oss, det blir vi gode til. Men det kan være store forskjeller i hva som er viktig. Det vi imidlertid gjør når vi gjør de tingene vi liker å gjøre, er å trene hjernen. Drosjesjåfører i England kan være et annet godt eksempel på dette synes jeg. Der er det nemlig ikke nok med en enkel kjentmannsprøve for å bestå eksamen. Det er snakk om en 5 års utdannelse for å få lov til å kjøre taxi i London. 

-Det hørtes lenge ut for å kjøre bil – selv i et høyrerattet land?

Trener

-Ja, men så er det heller ikke selve bilkjøringen eller det å finne fram til riktig adresse som står på menyen for en drosjesjåfør der. De er pålagt å vite navnene på svært mange av bygningene de passerer, og hvilken opprinnelse de har. De blir altså de reneste guidene. Og all denne treningen av «hippocampus» fører til at den blir veldig stor hos disse taxisjåførene. Denne delen av hjernen jobber med hukommelse og romlig orientering. Når denne altså er blitt større av trening, har vedkommende fått en bedre evne til å orientere seg i rommet, en bedre «GPS» rett og slett.

-Men hvilken betydning har dette for håndverkere og andre som jobber med hendene?

-Det viser seg at folk som arbeider med hendene oppnår samme effekt. Hendene våre er svært fintfølende instrumenter, og tommelen vår er viktig: Mennesket er det eneste vesen som har den evnen til «pinsettnøyaktighet» med tommel og pekefinger som vi har. Dette er underkommunisert, og mange er ikke engang klar over at det er slik. Men se bare på barn i 3-4 årsalderen: De trener opp motorikken sin for å bli superflinke akkurat på dette feltet.

Nøyaktighet

-Hva har dette i grunnen hatt av betydning for oss mennesker?

-Svært mye. La oss kalle det «klubbegrepet» var viktig da man skulle fange og drepe dyr for at vi skulle overleve. Først brukte man steiner, siden klubber til dette formålet. Seinere kom man til det å lage flintøkser. Jeg vet om en arkeolog som krevde av sine studenter at de skulle greie å lage en flintøks kun ved hjelp av et elghorn – som jo var det våre forfedre hadde å hjelpe seg med. Slik lærte han studentene respekt for de menneskene de skulle drive med utgravinger etter. 

-Og håndverkerne bør ha større respekt i samfunnet, er det det du sier?

-Det er det ingen tvil om. Manuelt arbeid – kall det gjerne arbeid med hendene – gjør noe med oss. Det trener nervetrådene i hodet, som er helt grunnleggende for alt vi skal foreta oss. Altså er det viktig for selve livet at man holder hendene i virksomhet.

Topphåndverksgymnas

-Jeg ønsker meg et «topphåndverksgymnas», der vi samler våre flinkeste håndverkere, slik vi gjør med idrettsungdommene. Alle vet jo at det ikke blir mange toppidrettsutøvere av det. De fleste havner i sofaen med cola og potetgull. Men likevel har vi det, fordi mange mener det er viktig å satse på. Jeg mener altså at det er langt viktigere å starte et topphåndverksgymnas. Som samfunn trenger vi flere håndverkere. Mange fler. Og er man først håndverker, kan noen velge å ta en ingeniørutdannelse eller annen utdannelse på toppen av dette. Da utvikler vi oss som samfunn, fordi disse vil drive innovasjonsprosessene videre. Det ser jeg ofte i det daglige arbeidet mitt: Det kommer svært ofte fram at de som skaper noe nytt, er håndverkere. Faget deres har så skapt et grunnlag for å tenke nytt, sier han ettertenksomt.