Snekker/Tømrer
Helle Hundevadt og Even Nævdal Hansen
Rektor Helle Hundevadt og lærer i treskjæring Even Nævdal Hansen ved Hjerleid har mye å by på neste år.

En skole å bli flink, klok og glad av

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hjerleid handverksskole på Dovre er en annerledes skole. Det er en såkalt friskole. En friskole som gir kompetanse i flere tradisjonsfag som tidligere har vært under press. Faktisk så sterkt press at de har vært truet av utryddelse. Nå skapes det nytt liv i tradisjonshåndverksfagene i Gudbrandsdalen.

Helle Hundevadt er rektor på skolen. Hun forteller engasjert at dersom det er inngått færre enn 15 lærekontrakter i et fag over en 3-årsperiode, regnes faget som utrydningstruet, et såkalt verneverdige tradisjonshåndverksfag. Og selv om fylkeskommunene har ansvaret også for de håndverksfagene som sliter, hender det at de legger ned linjer nettopp med dette faget.

Nedleggelse

-Hvorfor skjer dette tror du?

-Det argumenteres hele tiden med økonomi og elevsøkning. Som om utviklingen styrer oss – i stedet for at det er vi som skal styre utviklingen. For noen år siden, faktisk i 2004, ble den siste treskjærerlinjen i landet nedlagt, fordi det ikke var nok ungdom som søkte. Så da var det jo bare å brette opp skjorteermene å lage et tilbud selv. Det var den ideelle stiftelsen Norsk kulturarv som søkte myndighetene om å få starte en friskole for å «redde» treskjærerfaget. En friskole i treskjærerfaget så dagens lys i 2004, og her kan elevene også lære møbelsnekring.

Imre Aalbu lærer treskjæring, og trives utrolig godt på Hjerleid handverksskole på Dovre.

Etter hvert har Kunnskapsdepartementet godkjent flere utdanningstilbud ved skolen; Smedfaget har vi hatt siden 2012, i 2017 fikk vi godkjent Vg2 Byggteknikk med fokus på tradisjonsbygging, og nå i 2020 har vi startet Vg 1 Håndverk, design og produktutvikling og Vg 2 Overflateteknikk. I 2021 starter vi det nye utdanningstilbudet Vg 2 Søm og tekstilhåndverk. Alle linjene legger vekt på å formidle tradisjon og kultur, og skolen kan ta inn voksne søkere i tillegg til ungdom, for å sikre nok elever til disse små fagene, forteller hun.

-Alle disse fagtilbudene synes å henge sammen på en eller annen måte?

-Ja, vi har et tverrfaglig og inspirerende miljø her. En av elevene bemerket nylig at om vi slo sammen alle linjene våre, kunne vi bygge et helt hus alene. Og det kan vi. Nå har vi også fått på plass en glasskjærer her, så da kan vi sette inn vinduer i huset også, smiler hun.

Glad og klok

-Dette virker som en skole med over gjennomsnittet glade elever?

-Vi mener at dette er en skole der du både kan bli flink og klok, så det kan du nok bli ganske glad av ja. Noen ganger må vi gjøre en del grep for å komme videre. I 2005 ønsket elevene på den nye treskjærerlinja å søke lærlingeplass i faget. Da vi ikke kunne finne noen lærebedrift for elevene i treskjærerfaget så gikk vi likegodt hen og startet en lærebedrift her på Hjerleid. Det gjelder å tenke utenfor boksen: At vi skal løse utfordringer, og ikke la oss overvelde av dem.

-Det kan ligge god opplæring for elevene i dette også?

-Ja, jeg vil mene det. Og skal tradisjonshåndverkene bli bærekraftige, mulige å leve av, så må vi lære elevene å løse utfordringer. Blant annet må de lære å vise fram det de lager, formidle faget både digitalt og konkret. Hver sommer avsluttes skoleåret med en utstilling av elevarbeider, den utstillingen har fått navnet Kloke hender. Det synes vi er et godt mål for skolen: at elevene skal få Kloke hender.

Bolig

-De fleste elevene bor også her på skolen?

-Ja, og slik sett blir skolen for mange både arbeidsplass og bolig i den tiden de tilbringer her hos oss. I tillegg får de også et tettere kameratskap enn på en vanlig skole, vil jeg tro. Som friskole har vi en del andre muligheter enn de tradisjonelle skolene. Det forsøker vi å bruke positivt, ved å lære elevene sammenhenger og tradisjon i videre forstand. 

-Samtidig som de får en fullverdig utdannelse?

-Ja, det er det ingen tvil om. Det har vært kritiske røster som mente at vi er FOR tradisjonsfokusert, men de har forstummet mer og mer. Det er ikke for mye tradisjon som mangler i norsk skole i dag – det er heller for lite. Så vi tilbyr alle som ønsker det en tradisjonsfokusert utdanning, i fag de kommer til å ha glede av resten av livet.

-Og som samfunnet drar nytte av? 

-Ja. Det som er målet for skolen er at elevene skal få så mye grunnleggende kunnskap i fagene at de kan bygge videre på den utdanningen de får hos oss, enten ved å satse på en breddekunnskap i flere håndverk, eller spesialisere seg i et fag. Da kan læretid og svennebrev være målet, eller fagskole og mesterbrev. Det er ingenting som kan hindre en flink håndverker med såkalte «Kloke hender» i å bli en dyktig ingeniør, lærer, arkitekt eller annen høyere utdanning. Vi trenger folk med håndverks-bakgrunn i mange flere yrker i framtida!

-Ja, absolutt. Heldigvis begynner stadig fler å få øynene opp for mulighetene fagene vi underviser i her, virkelig byr på. Men det er en god vei igjen å gå, så vi må nok stå på alt vi orker i årene fremover også, sier Hundevadt. Og når man som elev kan bli både klok og glad, bør det passe bra for ganske mange.

Annonse