Stolt Håndverker
Frode Mindrebø
Frode Mindrebø har mye å fortelle om seilskutetidens båtbyggere.

Den gang man laget verktøyet selv

Artikkelen fortsetter under annonsen

-Dersom en håndverker i tidligere tider hadde behov for et spesielt verktøy, laget han ett, rett og slett. Det var fordi man ikke fikk kjøpt det verktøyet man trengte. Hadde man kunnet kjøpe det, ville det dessuten vært for dyrt.

Frode Mindrebø i Grimstad er kjentmann i Bergshavs maritime samlinger i Hasseldalen nettopp i Grimstad. Dette var «seilskutenes Mekka» i sin tid. Han har arbeidet intenst med å kartlegge samlingen, og har for øvrig familiære tradisjoner å ivareta: I gangen henger bildet av hans far, som tidligere arbeidet som ansvarlig for samlingen og lokalene som rederiet hadde samme sted.

Verktøyet

-Det er virkelig svært mange forskjellige verktøy her?

-Dette er en helt unik samling verktøy fra en tid som har betydd svært mye for Norge: Seilskutetiden. Her ser man utvikling av verktøyet over tid, og vi har til og med en samling av trebåter i forskjellige stadier av bygging. Virkelig en samling som er verd et besøk, reklamerer Mindrebø. Samlingen har om lag 1000-1100 skipsverktøy.

Dersom en av de gamle håndverkerne støtte på et problem, laget han kort og godt et verktøy som løste det, forklarer Frode Mindrebø.

-Det var datidens håndverkere – som også sto høyt i kurs?

-Nåja, arbeidsledigheten var høy, og det var også «harde bud» for bøndene som ville levere tømmer til båtbyggeriet. Det var lange køer av tømmertransporter, og takstmannen de møtte inne på gården, hadde klare meninger om hva tømmeret var verd. Når han hadde sagt en pris, kunne bøndene gå inn på kontoret og få pengene utbetalt. Aksepterte de ikke prisen, kunne de bare dra hjem igjen. Slik var det den gangen, forteller Mindrebø.

Laget selv

-En av de tingene jeg synes er så fint med mange av disse verktøyene, er at en gammel fagmann har møtt et problem, og så har de rett og slett laget et helt nytt verktøy for å løse dette problemet. Slik ble det stadig flere verktøy som var utviklet for å løse et helt spesifikt problem for håndverkerne. 

Mindrebø henter også fram fordeler og forskjeller mellom de etter hvert fabrikkproduserte løsningene, og dem håndverkerne laget selv:

-En fabrikkprodusert trenagle, som bruktes til å dekke over spikere som ble brukt for å dempe rust blant annet, er gode nok. De er runde i formen, og passet for så vidt godt til hullet den skulle dekke. 

-Men likevel er de eldre produksjonsmåtene et strå hvassere?

Tradisjon

-Ja, jeg vil jo si det, for håndverkerne visste nemlig godt hvordan treet oppførte seg. Dette var stolte håndverkere som bygget både på tradisjon, håndlag og opplæring. Erfaringen hadde vist dem at dersom de fikk bøndene til å lage eike-emner som de så skar til selv – i en egen naglebenk. Til den jobben brukte de for øvrig en spesialtilpasset skavekniv, informerer Mindrebø. Han understreker at det var et poeng for skipsbyggerne at naglene IKKE ble helt runde, men kantete. Grunnen til det var at når de ble slått inn i hullene etter spikeren i skutesida, så skulle de trutne. Det medførte at de små hjørnene som var på eikenaglen, tettet mye bedre. De satt dessuten også bedre fast enn de fabrikkproduserte naglene, legger han til.

Annonse