Anleggsmekaniker etter å ha vært utplassert
-Utplasseringen vi hadde på ungdomsskolen ble avgjørende for at jeg ble anleggsmekaniker. Jeg fikk være med en som kjørte servicebil, og det var en skikkelig drømmejobb, synes jeg den gangen, og er fortsatt meget fornøyd med yrkesvalget.
André Nilssen er fra Sigdal i Viken, og er 19 år gammel. Han gikk først 2 år på TIP på Rosthaug Videregående skole på Åmot, og deretter på Sam Eyde`s skole i Arendal. Nå er han lærling hos PON-CAT`s verksted i Skedsmo.
Servicebil
-Hvorfor skiftet du mening i forhold til å kjøre servicebil, siden det var en slags drømmejobb for deg?
-Nå er jeg vel ikke helt sikker på om jeg kommer til å vrake den tanken altså, men jeg etter at jeg har begynt å lære meg hvor komplisert og ikke minst allsidig dette yrket er, så tror jeg nok i alle fall at det kommer til å ta en del tid før jeg eventuelt setter meg i bilen på min første servicetur. Dessuten er det veldig mye interessant å jobbe med inne på verkstedet også, så det kan nok fort hende at det blir til at jeg jobber noen år på verksted før jeg eventuelt prøver meg på noe annet, sier han ettertenksomt.
Anleggsmekaniker
-Er det fortsatt mye spett og slegge i denne jobben?
-Hehe, nei det er lite av det. Selv om dette yrket tidligere var preget av harde tak, har vi maskiner til det meste nå. Det er lite spett og skjærebrenner, humrer han. Men innrømmer at det kan hende han bruker både slegge og spett om han opplever det som enklere. Likevel skjer ikke det ofte. Det er mest som en bekvemmelighets-løsning i så fall.
-Hva er best ved denne jobben:
-Variasjonen, kommer det kjapt. Han liker at det er mye å lære, og at han hele tiden kan regne med at det dukker opp andre arbeidsoppgaver enn han hadde i forrige uke. Dermed blir det ikke kjedelig.
At det også hører en del olje, fett og smuss med i jobben innrømmer han gjerne, men det hører med. Det er jo bare å vaske seg det, sier han lakonisk.
