Et virus er dødt – med en «kappe» man kan ødelegge

Pandemien har gjort flere samfunnskritiske funksjoner mer synlig, spesielt når virus har blitt en del av vår hverdag. En av disse funksjoner er FM og renholdsbransjen. Nylig ble den enda mer synlig, da Ren Fordel hadde invitert til nordisk pandemiseminar. De var blant annet opptatt av hva et virus er.

Seminarets «hovedadresse» var Radisson Blue Hotel på Gardermoen, men deltagere logget seg inn både fra Tromsø og flere steder i Danmark. Hotellet viste til fulle at man kan ivareta alt nødvendig smittevern og likevel avholde et positivt og spennende seminar. Arrangøren sto heller ikke tilbake for å sikre at helsen ble ivaretatt under hele arrangementet.

Virus

Virusekspert og professor i medisinsk mikrobiologi Ørjan Olsvik ved universitetet i Tromsø slo an tonen med å gi en særdeles folkelig tone. Likevel gav han en faglig signifikant orientering om den situasjonen vi alle er oppe i. Han pekte på at folk flest faktisk er mer redd for virus enn for terror om dagen. Men han var opptatt av at man skal være klar over at virus kan bekjempes – og det er gode grunner til hvorfor smittevern kan være så effektivt mot virussmitte:

-Man skal være klar over at virus ikke er levende. Det er faktisk dødt, og kan ikke reprodusere seg selv uten bakterier, dyre eller mennesker. Det trenger altså en vertsorganisme, understreker professoren. Alt virus har imidlertid en «kappe» eller membran som gjør at det kan knytte seg til vertsorganismen, og dermed spre seg.

Hva kan man så gjøre for å forhindre at dette skjer, spurte professoren retorisk, og svarte selv: Membranet kan ødelegges med såpe og vann. Selve viruset blir ikke borte, men det kan ikke formere seg, og er derfor ufarlig når man har angrepet det ettertrykkelig med såpe og vann, minnet Olsvik om. Han ryddet samtidig opp i etpar språklige forviklinger: Viruset heter SARS 2, mens sykdommen det skaper, heter Covid 19.

Samfunnskritisk

Rett før han logget seg av, minnet han imidlertid om at noen av de verste smittesprederne man har, er heisknapper og bankterminaler. Disse burde rengjøres langt oftere enn vi ofte ser, understreket han. Å gjøre rent, betyr rett og slett at man fjerne «mat» for viruset. Man skal være klar over at det bare siden 1974 er kommet hele 36 nye virussykdommer, og at renhold er basiselementet i alt helsebringende arbeide, avsluttet professoren. Tydeligere kan det ikke sies: Den samfunnskritiske rollen som renholdsbransjen representerer, er ettertrykkelig blitt bevist gjennom den pågående pandemien.

Pandemi

Ren Fordel er interesseorganisasjonen for renholds- og FM(Facility Management) bransjen i Norge, og bidrar ikke bare til at bransjen blir mer synlig, men også at den blir mer verdsatt. En av de neste talerne denne dagen, nemlig administrerende direktør i Coor, Nikolai Utheim, tok opp tråden: 

-Det er viktig for oss alle at vi blir sett og verdsatt for den jobben vi gjør. Derfor har vi i Coor faktisk en egen uke – uke 42 – som vi setter ekstra fokus på dette, fortalte han. Selskapet ble rammet hardt av pandemien, og hadde en stund hele 700 av sine 1800 ansatte permittert. Dette skapte et sterkt behov for praktisk informasjon til alle, noe som er en utfordring for oss. Over halvparten av de ansatte ikke har telefon eller PC, forklarte han. Coors direktør la ikke skjul på at situasjonen hadde skapt flere læringspunkter, og han understreket viktigheten av åpenhet og transparens:

-Vi må også kunne snakke åpent og ærlig om de vanskelige tingene, var hans oppfordring.

Smitteveileder

Innleggene sto formelig i kø utover dagen, og belyste de forskjelligste sider ved pandemien og bransjens evne til å tilpasse seg. Midt oppe i dette har Ren Fordel hatt et samarbeide med Standard Norge. De har sammen med flere aktører har man fått på plass en egen smittevernveileder, hvor pandemiens utfordringer er inntatt. Heidi Eidskrem fra Standard Norge informerte om det hun kalte en «hurtigspesifikasjon», og en prosess som vel aldri har gått raskere. Digitalisering sto også høyt på programmet under hele seminaret. Flere innledere pekte på hvilken enorm akselerasjon dette har betydd på det digitale området. I Vestfold skulle man for eksempel bruke 15 millioner kroner og ett års tid på å innføre «Teams». Så kom pandemien, og de løste det på tre dager.