170 bygningsarbeidere har dødd siden 2000
Arbeidstilsynet har også mottatt varsler fra Byggebransjens utropatrulje om nærmere 1000 tilfeller av livsfarlige arbeidsplasser i Trøndelag.
Vidar Sagmyr, prosjektleder i Byggebransjens uropatrulje forteller om folk som har balansert på toppen av hustak uten sikringsseler, 4–5 meter over bakken. Han har meldt om råtne stillaser med livsfarlige åpninger og om arbeidere som er blitt presset til å ta farlige valg, skriver Aftenposten.
– Jeg håper det skal gjøre en forskjell. At vi får reddet noen liv. Men dessverre er det fortsatt behov for oss, sier Sagmyr. I 2021 tipset de Arbeidstilsynet om 126 ulovlige forhold. I år blir antallet høyere.
Svak stigning i antall dødsfall i byggebransjen
I 2015 var det 516 rapporterte fallulykker. I 2021 var antallet 663.
På tross av en rekke holdningskampanjer, millionsatsinger og a-krimsamarbeid så fortsetter arbeidstagere å falle ned fra stillaser like ofte som før.
– Da må man jo begynne å diskutere om det vi gjør, er riktig, sier Sagmyr. Han mener mye handler om språk og manglende sikkerhetskultur. – I Trøndelag har jo politikerne vedtatt språkkrav, slik at skandinavisk skal være arbeidsspråket på alle byggeplasser hvor det bygges for det offentlige. Spørsmålet er om de kravene blir kontrollert, sier han.
Han mener også at altfor lite blir gjort for å stanse livsfarlige byggeplasser. Økokrim gikk nylig ut å ba Arbeidstilsynet om å ringe politiet hvis bedrifter som er blitt stanset, fortsetter å bygge. I byggebransjen har antallet døde vært høyt helt siden 2000. Totalt har det dødd 170 arbeidstagere fra 2000 og frem til 2022. Så langt i år har Aftenposten identifisert åtte dødsulykker som kan knyttes til bygg- og anleggsbransjen. Det reelle antallet er sannsynligvis høyere. Dermed ser det ut som det høye antallet døde i bransjen holder seg stabilt.
– Det er på tide at vi sier stopp. Nå må noe skje. Vi kan ikke leve med at vi mister åtte mennesker hvert år. Det er åtte mennesker med familie og barn. Det er åtte liv som vi trenger, og som vi ikke med lett hjerte bør la dø, avslutter Sagmyr.