132 ungdommer har deltatt i prosjektet «skole på byggeplass»

Nesten en av tre yrkesfagelever i Oslo faller av før de er ferdige. Nå har byrådet satt av 16 millioner kroner til et prosjekt som skal gi ungdommene en ny sjanse.

Det var i 1997 at Veidekke startet «Skole på byggeplass» i samarbeid med Aetat. Siden 2012 har det vært et samarbeidsprosjekt mellom Veidekke og Akershus fylkeskommune, som nå har gått over til Viken.

Elevene er – med noen få unntak – mellom 18 og 25 år gamle, og de fleste kommer fra nærområdet, og områdene mellom Lillestrøm og Eidsvoll, skriver frifagbevegelse

– Det er helt åpenbart at det ikke er alle som passer inn i et vanlig opplegg på skolen. Tall fra hele Norge viser at det er en altfor stor del som faller fra. Det er et samfunnsproblem, og det er et problem for dem det gjelder, sier Asle Hermansen.

Han er leder for prosjektet «Skole på byggeplass», og har tatt plass på en stol inne på brakka. Det lukter pulverkaffe, sagmugg og arbeidsfolk, og med utvanna nordlandsdialekt forteller han varmt om prosjektet han har vært en del av de siste 26 årene.

Som på gamlemåten

Hermansen er 68 år. Han har tidligere jobbet som anleggsarbeider, har svennebrev som tømrer, og er utdannet faglærer. Egentlig kunne han ha gått av med pensjon, men prosjektet og jobben med ungdommene gir så mye tilbake.

– Det vi gjør, minner mer om den gamle måten å lære på. Utdanningen er mest lik et arbeid. Vi tar elevene bort fra de store skolene som har distrahert dem. Nå er de i et miljø som ikke minner om det de ikke mestret tidligere, sier han.

«Skole på byggeplass» har høstet frukter i form av både tømrere og betongarbeidere: Mellom 2012 og 2022 har 132 ungdommer deltatt i prosjektet.

Etter ti år viser tallene at 88 er fagarbeidere eller lærlinger, 30 er i annen jobb, sju er under Nav, og sju er det ikke oversikt over.

Tallene har fått byrådet i Oslo til å sende lange blikk mot Jessheim. I revidert budsjett er det satt av hele 16 millioner kroner til et tilsvarende prosjekt i hovedstaden.

1,6 år på et skoleår

Den malingslitte brakka er innredet som et klasserom, med hvit tavle omkranset av pulter og tilhørende stoler. Mot en vegg innerst i rommet, er det slengt verktøy på en hylle.

Her har elevene fellesundervisning i samfunnsfag, engelsk og norsk hver mandag. Resten av uka tilbakelegges i friluft, på byggeplassen rett utenfor. Bortsett fra tre måneder der de har praksis ute i bedrift, er det her de tilbringer dagene det første året.

Kravet fra fylkeskommunen er at man skal ha prøvd vanlig videregående opplæring før man kan søke seg til «Skole på byggeplass». Det første året må man fullføre de teoretiske fagene som tilsvarer andre året på yrkesfag, altså Vg2.

Noen av elevene har heller ikke fullført Vg1, og må da ta disse fagene som privatist. I snitt gjennomfører elevene 1,6 skoleår på ett år.

Om de er heldige å få lærlingplass, er de sikret to år med lønn. Etter tre år er de ferdig utdanna betongarbeider eller tømrer – med en årsinntekt på rundt 600.000 kroner.

Drar hjem og banker på døra til elever

Asle Hermansen forteller at det hver høst kommer entreprenører fra de store firmaer som Veidekke, Skanska og NCC. Bedriftene forteller hva slags folk de har bruk for, og elevene får dermed et tydelig signal om hvor lista ligger.

– En av grunnene til at vi lykkes er at vi er så nært knyttet til læreplassen – den er så nær, det er opp til elevene selv. Da er utfordringene at man skal være stabil, møte opp, og ikke ha for stort fravær, sier Hermansen.

Han forteller at han mang en gang har reist hjem til elever og banket på døra dersom de ikke har møtt til avtalt tid, og at de hver høst bruker mange krefter på å rykke elevene ut av dårlige vaner.

 – Det finnes muligheter for alle

Inne på brakka sitter 19 år gamle Dennis Elliot Normand. På hodet hans hviler en hvit hjelm med hørselvern. Om bare noen dager starter han læretiden som betongarbeider i Skanska.

– Jeg har prøvd videregående tre ganger tidligere, og har ikke klart å gå vanlig skole. Det å sitte i et klasserom med mange elever funket ikke helt for meg, forteller han.

Det nikkes enig fra medeleven Odd Jørgen Nyhus Lauritsen. Han har tidligere gått på restaurant- og matfag, men etter en stund fant han ut at det ikke fungerte helt.

– Da kom jeg inn i Nav-systemet, og så hjalp de meg inn i dette prosjektet, sier 21-åringen, som nå ha sikret seg lærlingplass i Veidekke fra høsten av.

Begge roser de opplegget, det at de får bruke både kroppen og hodet når de er ute og jobber. Tanken om hvor de hadde vært uten «Skole på byggeplass» er vanskelig å tenke for de to, men svaret er det samme: «På sosialen».