130.000 boliger innen 2030 – en umulighet?

Regjeringen har satt et ambisiøst mål om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030, men bransjen reagerer med skepsis. Statsminister Jonas Gahr Støre understreker behovet for et «krafttak» med forenklede reguleringer og raskere saksbehandling, mens NHO Byggenæringen og eiendomsaktører peker på strukturelle utfordringer som mangel på fagfolk og byggeklare tomter, samt et tungt regelverk. Hvem har rett i denne debatten?

Det sier seg selv at med et bakteppe der vi de senere årene har hatt om lag halvparten av den boligbyggingen regjeringen nå legger opp til, må det radikale endringer til. Men tilsynelatende ser ikke hverken regjeringen eller bransjen selv hvor store endringer som bør skje: For eksempel er det varslet en sterk mangel på fagfolk, men bransjens manglende satsing på rekruttering og langsiktig tenking rundt det, er bekymringsfull.

Vi her i Stolt Håndverker feirer 5 års jubileum i år, og man skulle ha trodd at leverandører til yrkesfagene ville stå i kø for å bidra til et slikt initiativ: Stolt Håndverker er en bro mellom næringslivets hverdagshelter og skolene. Vi bringer kunnskap om yrkesfagene direkte inn i klasserommene, kan man si. Men med noen hederlige unntak har satsingen fra leverandører og andre vært bekymringsfullt lav. Hva kan årsaken til det være? Manglende evne og vilje til å tenke langsiktig?

Kortsiktig

Da Schengen-avtalen ble gjort gjeldende i Norge i 2001, skjedde det mye ganske raskt: Europa – og Norge – ble oversvømmet av billig arbeidskraft. Og håndverksbedrifter, entreprenører og andre la ikke akkurat bånd på seg når det gjaldt å trekke veksler på situasjonen: Det ble noen år med ganske god fortjeneste på dem som hyret inn billig arbeidskraft og fakturerte etter norsk prisnivå. Snart 30 år seinere er imidlertid situasjonen snudd på hodet: På grunn av lav kronekurs og høye norske levekostnader har mange østeuropeiske arbeidere reist hjem. Og de kommer neppe tilbake. Dersom de fortsatt ønsker å jobbe utenlands, velger de trolig heller Tyskland eller Danmark.

/

Tilbake sitter da norske bedrifter tappet for kompetanse. Dette er illevarslende nok i seg selv, men når politikerne nå tar til orde for en dramatisk økt satsing på boligbygging, vil etterspørselen etter fagfolk øke sterkt, med høyere lønninger og dermed økte kostnader for bedriftene som resultat. Så da har bedriftene neppe annet å gjøre enn å rekruttere. Spørsmålet er bare når de selv skal innse dette?

Regjeringens plan

Regjeringen legger vekt på å fjerne flaskehalser i planprosesser og øke digitaliseringen. Kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) har fått i oppdrag å forenkle regelverket «fra dag én». Konkrete tiltak inkluderer:

• -Gjennomgang av eksisterende regelverk for å redusere byråkrati
• -Innføring av tidsfrister for kommunal saksbehandling
• -Utredning av levetid på reguleringsplaner for å unngå treg prosess.

Målet er å redusere utbyggernes kostnader og dermed gjøre boligene rimeligere for forbrukerne, sier regjeringen.

Bransjens motargumenter: Tomtemangel og forsinkelser

NHO Byggenæringen og Norsk Eiendom anerkjenner ambisjonene, men påpeker at praktiske barrierer overskygger planene:

• Mangel på byggeklare tomter: I storbyer som Oslo og Bergen henger tomteutviklingen langt etter behovet. Ifølge OBOS bygges det kun 2.000 nye boliger i Oslo de neste to årene, mot et estimert behov på 7.500–8.000.
• Saksbehandlingstid: I Bergen tar det 5–8 år å få godkjent nye prosjekter, noe som øker utbyggernes kostnader med 169.000 kr per bolig.
• Høye renter og byggekostnader: Prognoser viser en nedgang i boligbyggingen frem til 2025 grunnet økonomisk usikkerhet.

Bård Folke Fredriksen fra Norske Boligbyggelags Landsforbund sier det klart:

«Hvis statsministeren mener alvor, må han umiddelbart forenkle plan- og bygningsloven».

Høye byggekostnader og økonomisk usikkerhet

– Konstruksjonskostnadene har steget 36 % de siste to årene, ifølge Nordea.
– Renteøkninger og strammere låneregler har redusert etterspørselen etter nybygg, noe som gjør prosjekter mindre lønnsomme for utviklere.

– Lav arbeidsledighet i bygg (kun 3.000 flere ledige siden 2023) tyder på at sektoren mangler kapasitet til en rask skalaoppbygging.

Tungt regelverk og miljøkrav

– Kommunale krav til «aktive fasader» (butikker/kontorer) i nye strøk hemmer boligutbygging, da det ikke er nok befolkning til å drive virksomhetene i oppstartsfasen.
– Økte klimakrav og byråkrati øker både tid og kostnader for utbyggere, ifølge OECD. Til og med EUs kommisjon er bekymret for det som kalles «overregulering. I Ursula von der Leyens brev til kommisær for bygg og energi, Dan Jørgensen, gir hun pålegg om 25% reduksjon i dokumentasjonsmengde for alle i næringslivet fremover, og en reduksjon på hele 35% for SMB-bedriftene. Det blir spennende å se om Norge makter å følge opp dette også.

Økonomiske prognoser og politisk debatt

Ifølge NHO Byggenæringen vil 30.000 arbeidsplasser i byggsektoren være truet dersom ikke markedet snur innen utgangen av 2025. Samtidig spår OBOS en prisvekst på 20–30 % i boligmarkedet 2025–2027 grunnet underskuddet på boliger. Politisk har Høyres boligpolitiske talsperson, Mudassar Kapur, beskrevet regjeringens mål som «tomme ord uten konkret politikk», mens SV og MDG krever sterkere offentlig innblanding i boligutvikling.

Konklusjon: Ambisjoner møter virkelighet

Regjeringens mål er forankret i et reelt behov, men manglende handling angående tomter og regelverk undergraver gjennomførbarheten. For å nå 130.000 boliger må staten:

1. Tilgjengeliggjøre statlige tomter for utbygging.
2. Innføre insentiver for kommuner til å prioritere boligprosjekter.
3. Kutte saksbehandlingstider gjennom digitalisering og desentralisert ansvar.

Dessuten må bransjen selv samarbeide bedre om rekrutteringen til yrkesfagene, for med det lave fokus vi i Stolt Handverker har sett fra spesielt leverandørene, vil regjeringens ambisiøse mål feile. Derfor bør alle gode krefter allerede nå samles om en felles satsing: Stolt Håndverker er klar til å bidra sammen med bransjen!

Uten disse skrittene forblir målet en ønskedrøm.